Fortellingen om verdikrig avvises

Verdialliansen avviser forsøk på å legitimere Russlands folkerettsstridige invasjon og angrep mot Ukraina. Forsøkene på å fremstille Russlands krig mot Ukraina som en krig mellom Russlands og Vestens forskjellige verdier avvises.

Under den kalde krigen sto Sovjetunionen og USA mot hverandre, både styrkemessig i militær forstand og som representanter for grunnleggende forskjellige samfunnsverdier.

Sovjet representerte kommunismen som en ideologi med globale ambisjoner, mens USA representerte frie, demokratiske verdier med respekt for ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og frie demokratiske valg til de folkevalgte, lovgivende forsamlingene.

Det er vel enighet om at også USA og den vestlige samfunnsmodellen ønsket å vinne frem globalt.

For mer enn 30 år siden kollapset Sovjetunionen, men den russiske staten har bygget opp ny styrke og nye ambisjoner under ledelse av Vladimir Putin.

I mange år har vi registrert at den russiske identiteten ikke lenger blir beskrevet med verdier og ideologier forankret i kommunisme og sosialisme.

Staten, nasjonen og tradisjonelle verdier som familiebånd og kirken synes å bli vektlagt på en ny og mobiliserende måte. Fra Russland formuleres kritikk mot vestlige lands oppbrudd fra tilsvarende verdier.

I løpet av den samme perioden etter Sovjetunionens sammenbrudd, har det skjedd store endringer også i den vestlige kulturen. Med Vesten sikter vi her til en gruppe land, hovedsakelig i Europa og Nord-Amerika, med særskilte likhetstrekk i kultur, religion og idéhistorie. Denne beskrivelsen av Vesten er hentet fra «Folk og Forsvar», og vi legger gjerne til politikk, allianser og økonomi som fellestrekk.

Grunnfortellingen i vår vestlige kultur er fortsatt forankret i en selvforståelse av å være liberale demokratier med vekt på menneskerettigheter, ytringsfrihet, frie valg og markedsøkonomi, men det er vår oppfatning at ikke bare Russland, men også Vesten, har endret sin identitetsfortelling.

I vestlige land, herunder Norge, er det fremmet reformer og samfunnsendringer som på helt grunnleggende områder skaper en ny fortelling og forståelse av hva som er vårt samfunns kvaliteter og verdier. Dette er endringer som etter vår vurdering i liten grad er identifisert og adressert som grunnlag for demokratiske prosesser, offentlig debatt og refleksjon.

Hver enkelt reform lanseres som et isolert anliggende, uten at det settes inn i en større og overordnet sammenheng og forståelse. Det er vår oppfatning av LHBTQ-reformer står sentralt i en grunnleggende reorientering av den vestlige kulturkretsen. Deler av disse reformene bryter etter vår vurdering både med demokratiet, rettssikkerheten og menneskerettighetene.

Noen eksempler:

Reformen for felles ekteskapslov i 2018 ble fremstilt som reform for like rettigheter. Det kom ikke frem i media at reformen besto av endringer i en rekke lover med konsekvens for barns rettslige stilling, en ny forståelse av reproduksjon, og endring av kriteriene for juridisk foreldreskap.

Til dags dato, 14 år etter reformen, har ingen riksredaksjon presentert reformens grunnsetning i barnelovens § 4 a: «Eit barn kan ikkje ha både ein far og ei medmor».

Lov om endring av juridisk kjønn i 2015 har lagt et helt nytt grunnlag for hva som er kjønn, uten at noe politisk parti gikk til valg på en slik lov ved stortingsvalget i 2013. Lovens § 6 regulerer at «det juridiske kjønnet skal legges til grunn ved anvendelsen av andre lover og forskrifter». Det er gitt unntak for farskap, morskap, medmorskap og regler for en kvinne som føder barn, men loven har en ordlyd som dokumenterer rekkevidder som vi ennå ikke har sett omfanget av:

Det forberedes en lov som skal forby konverteringsterapi, uten at det er avklart hva som menes med dette begrepet. Lovforslaget fra Erna Solbergs regjering, som var på høring, diskuterer bruk av barnevern overfor familier som ikke uten videre anerkjenner at en sønn hevder å være datter eller en datter hevder å være sønn, og derfor vil holde igjen såkalt kjønnsbekreftende behandling.

I flere sammenhenger diskuteres det endringer av det norske språket med formål å unngå språk og begreper som forutsetter kjønn som en realitet.

Språkrådets høring om forslag til rettskrivningsendringer, herunder pronomenet «hen».

NOU 2020: 14: Ny barnelov. Høring / Verdialliansens kommentar

Høgskoler og universiteter har hjemmel i en egen forskrift om skikkethetsvurdering til å vurdere studentens skikkethet for å kunne utøve kommende yrke. Vi har allerede sett eksempler på at denne hjemmelen blir anvendt for å vurdere om helt legitime synspunkter og verdigrunnlag, kan vurderes som grunnlag for manglende skikkethet og ekskludering fra videre studie.

Personer, organisasjoner, tros- og livssynssamfunn som hevder at ekteskapet er for én mann og én kvinne, at barnets juridiske foreldre som utgangspunkt skal være biologisk far og biologisk mor, og at mann og kvinne er kategoriene for kjønn, gitt ved objektive fysiologiske kriterier, risikerer å bli stigmatisert, marginalisert og endog stilt for domstol.

Synspunkter og verdigrunnlag som har hjemmel og dekning i menneskerettighetene, blir i norsk samfunnsdebatt fremstilt som diskriminerende, selv om dette er en kunnskapsløs anklage uten dekning i menneskerettighetene.

Listen over forhold som vekker bekymring for demokratiet og trosfriheten i Norge begynner å bli lang. Poenget her er ikke å beskrive hvert eneste forhold, men å heise et rødt flagg for at dette er forhold som nå trekkes direkte inn i hvordan Russlands angrep og invasjon av Ukraina skal forstås.

Allerede i 2014 ble det ført en omfattende kampanje for å boikotte eller aksjonere på andre måter mot vinter-OL i den russiske byen Sotsji. Et hovedargument for boikott, som for øvrig ikke ble noe av, var at Russland hadde vedtatt det som ble omtalt som en «antipropaganda-lov» mot LHBT-informasjon i skoler og overfor mindreårige.

En naturlig oppfølging av boikottkravet kunne være å presentere hva som faktisk sto i de aktuelle lovene, og kanskje også gi faktaopplysning om denne type informasjon i norske skoler. På tross av opphetet debatt i mange måneder før OL-2014, så kom ikke en eneste redaksjon på slik vinkling.

Forløperen til Verdialliansen (Nordisk nettverk for ekteskapet), fikk derfor hjelp til en oversettelse av deler av de aktuelle lovene i Russland. Her er et utdrag som vi mottok i februar 2014 fra de to omstridte russiske lovene for å vise hva innholdet faktisk består i:

Ved føderal lov nr. 135 av 29.6.2013 ble det bestemt å innføre endringer i føderal lov nr. 436 av 24. desember 2010 ”Om beskyttelse av barn fra informasjon som skader deres helse eller utvikling”.

I den føderale loven nr. 135, § 3, punkt 2 (b) står det at § 6, p. 21 i den føderale loven nr. 436 skal utfylles med følgende innhold:

«Propaganda av utradisjonelle seksuelle forhold rettet mot umyndige personer, som kommer til uttrykk gjennom påtvingelse av syn som forårsaker utvikling hos de umyndige tilbøyeligheter til utradisjonelle seksuelle forhold, samt forestillinger om at de utradisjonelle seksuelle forholdene er likestilt med tradisjonelle, eller informasjon som vekker nysgjerrighet hos umyndige personer til utradisjonelle seksuelle forhold, følger med seg administrativt ansvar i form av bot fra 4 000 rubler – for privatpersoner til 1. million rubler for juridiske aktører, hvis slik propaganda ikke innebærer handlinger av kriminell art.«

I føderal lov nr. 436 av 24. desember 2010 ”Om beskyttelse av barn fra informasjon […]” § 5, p.2 står det:

«Til informasjonen som regnes som forbudt for spredning blant barn hører […], (4) fornektende familierelaterte verdier, propaganderende utradisjonelle seksuelle forhold, undergravende foreldrene og andre familiemedlemmers autoritet.«

Oversetteren som vi mottok dette fra, la til:

Innholdet i de åtte punktene innbefatter blant annet pornografisk fremstilling, naturalistiske fremstillinger av vold, drap, mobbing, kriminelle forbrytelser, banning, tragiske hendelser med døden til følge, personopplysninger til umyndig person i tragiske livssituasjoner.

Barna altså beskyttes mot all informasjon som kan fremkalle hos dem redsel, grøss, panikk eller fortvilelse. All skildring av naturalistiske scener der mennesker ydmyker, mishandler noen, lider, tar livet av seg eller andre, ulykker med visning av deres følger, naturalistiske beskrivelser av seksuelle akter med mer.

Oversettelsen er ikke kvalitetssikret, og gjengis med forbehold om at den er korrekt.

Med bakgrunn i lovens ordlyd, og innsyn i deler av hvordan informasjon ble presentert i norske skoler, var det vanskelig for mange å se at de aktuelle lovene i seg selv forsvarte mottiltak slik det ble mobilisert for bl.a i Norge.

En grunnleggende uro i Norge og andre vestlige land, er at samfunnets, politikkens, økonomiens og kulturens referanser til kristne idealer er i oppbrudd.

Jo dypere forankring et slikt oppbrudd har i åpne, demokratiske prosesser, jo større legitimitet vil endringene ha selv om det finnes et mindretall som beklager utviklingen.

Dersom endringene oppleves å bli gjennomført ved krav om tilslutning uten grunnleggende demokratisk legitimitet, jo større risiko er det for økt polarisering i samfunnet.

Et veldig aktuelt eksempel i Norge er Forsvarets reformulering av sitt verdigrunnlag, hvor det siste verdidokumentet fra november 2021 er uten noen referanse til kristne idealer og grunnlovens verdiparagraf, samtidig som det avvises å gi innsyn i Forsvarets hjemmelsgrunnlag for dette.

Verdialliansen er i kontakt med Forsvarsdepartementet om saken.

Det finnes en kritisk motkultur i Norge og andre vestlige land, som forsøker å levere en hjemmelsbasert, fakta- og verdibasert i møte med reformer som utfordrer menneskerettighetene slik de tidligere er forstått, og krever lojalitet uten tilstrekkelig legitimitet i befolkningen.

Verdialliansen er del av en slik motkultur.

Utfordringen som oppstår, med bakgrunn i at både Russland og Vesten foretar en gjennomgripende reformulering av eget verdigrunnlag og identitetsfortelling, er at de vestlige motstemmene blir definert ut av nye vestlige konsensustrender, med risiko for å komme i bevegelse mot høyrepopulistiske subkulturer, samfunnskritiske konspirasjonsforståelse og med Russland som nytt idealsamfunn.

En slik utvikling er uheldig, og er ikke i samsvar med Verdialliansens vedtekter og formål.

Det ville bryte med vårt formål og verdigrunnlag å støtte Russlands krig mot Ukraina med henvisning til at Russland i dag har en annen formulering av statens verdigrunnlag enn under kommunismen.

Ikke minst den Russisk Ortodokse kirkens støtte til Putin og det russiske regimet, problematiserer igjen den konstantinske koblingen mellom kirken og staten.

Professor emeritus Oskar Skarsaune fikk stor oppmerksomhet i 2014, da han i sin avskjedsforelesning ved Det teologiske Menighetsfakultetet talte om «Kirkens konstantinske fangenskap – ser vi slutten?». I dette foredraget ble kirkens kobling til staten utlagt som en hindring – en kontrast til det ekte og radikale disippellivet som Bergprekenen gir veiledning om.

Det er ikke vanskelig i dag å sitte i Norge og Vesten og se hvordan Den Russisk Ortodokse kirken legitimerer lovløs voldsmakt og slik illustrerer på en brutal måte Skarsaunes budskap.

Verdialliansen håper at situasjonen kan mane vestlige kirker til ærlig selvransakelse. Den konstantinske koblinger behøver kanskje ikke alltid å være formell, juridisk og økonomisk?

Kan det forekomme en mer avansert variant av det konstantinske systemet der kirkene og trossamfunnene gir den samme legitimeringen, men på andre måter enn som statlige kirker?

Verdialliansen har en pragmatisk og praktisk tilnærming til dette temaet.

Joh. 7,45-51 forteller om vaktene som ble sendt ut for å ta Jesus til fange, men kom tilbake uten å ha gjennomført oppdraget. Da overprestene og fariseerne kritiserte vaktene, minnet Nikodemus om at det ikke er vanlig å dømme et menneske før en har hatt et forhør og funnet ut hva den anklagede har gjort.

I Ap.Gj. kap 15 samles apostlene i Jerusalem for å avgjøre hvordan de skulle stille seg til at personer av alle folkeslag kom til tro på Jesus. Gjennom samtale og dialog nådde de frem til en felles forståelse av hva som var Guds vilje i denne avgjørende brytningstiden.

I Ap. Gj. Fra kap. 22 er det Paulus som møter anklagerne. Paulus både forkynner evangeliet om Guds rike og at Jesus er messias, men samtidig prosederer han også sin sak ved å vise til sine borgerrettigheter.

Dette er noen få eksempler på at dialog, demokrati og rettssikkerhet har kilder i Guds ord og den nye pakt. Rådsherren Nikodemus uttrykker grunnleggende prinsipper for et sivilisert samfunn: Anklagene skal være konkrete, faktum i en sak må avklares og den som er anklaget har rett til kontradiksjon.

Også kristne borgere er samfunnsborgere, og må ha rett til å delta i samfunnsutviklingen, både for å forsvare retten til å være seg selv og egen identitet og trosfrihet, og for å hevde at det finnes kristne verdier som bør vernes og fremmes i samfunnet.

Så langt kan det kanskje hevdes at det er sider ved et konstantinsk system som ikke bør fremstilles som et fangenskap for kirken, men heller som gode rammer?

Men det er en forutsetning at disse verdiene må fremmes innenfor demokratiske rammer.

En konstantinsk forståelse som hevder at folk og nasjoner skal påtvinges en kristen form gjennom lovregulering og tvang, er ikke i samsvar med det arbeidet vi forsøker å bygge opp.

Verdialliansen krever at det må være et demokratisk rom for reflektert debatt og kritikk av en rekke samfunnsreformer som krever å regulere språket, familien, trossamfunnene, alle oppvekstarenaer, media, akademia, helsetjenesten, arbeidslivet og politiske prosesser.

Verdialliansen står i en lang tradisjon av norske motkulturbevegelser, som anerkjenner grunnleggende demokratiske spilleregler, institusjoner og prosesser, menneskerettigheter og rettsprinsipper slik disse til nå har vært forstått i Norge og i menneskerettighetene.

Innenfor disse rammene, og eventuelt med disse begrensningene, vil vi fremme og forsvare kristne verdier. Verdialliansen avviser derfor at vårt engasjement på noen måte kan utlegges som om vi finner støtte ved Vladimir Putins retorikk og Russlands angrep mot Ukraina.

På samme måte advarer vi mot alle tilløp fra medier, fagpersoner, politiske aktører, offentlige og private institusjoner, foreninger og andre, som søker å mobilisere ved en forståelse av krigen som Russland har iverksatt som en verdikrig etter de linjene som er skissert ovenfor.

Dette er en advarsel vi retter både til personer og aktører med et kritisk blikk den nye fortellingen om den norske og vestlige identiteten, og til personer og aktører som støtter en slik ny vestlig identitet og derfor søker å skyve meningsmotstandere over på en russisk ideologisk side.

Eksempel

Programmet EKKO i NRK Radio, onsdag 9. februar 2022 med tittelen «Putins religiøse verdikrig»:

Verdialliansen kommenterte dette programmet på vår FB-side som følger:

Putin og Russlands krig er også de konservative verdienes krig mot modernitet og liberale verdier. Slik oppfattes budskapet som ble presentert i NRK P2, programmet Ekko, i dag.

Det ubegripelige er at vi ikke hører engang antydning til refleksjon over at de samme mekanismene gjør seg gjeldende i vår egen samfunnsdebatt, som det her påpekes at styrer Putins mobiliserende fortelling i Russland.

Paradokset er at legitim og demokratisk debatt og kritisk tenkning om reformene av læreplaner, offentlig debatt, helsevesen og språket, på en subtil måte blir forsøkt skjøvet over på Putins side i den uakseptable angrepskrigen mot Ukraina.

Dersom norske medier skal ha troverdighet i sin forankring i VVP, så må de snart lese og etterleve kap. 1 og 2 om pressens samfunnsrolle, integritet og troverdighet.

I det inngår at også krevende sider av reformer som fremstilles som liberale og fremtidsrettede, må presenteres i en kontekst av våre demokratiske verdier og menneskerettigheter, uten at det medfører fnugg av støtte til Putin og Russlands angrepskrig.

Uten at det var NRKs eller den intervjuede ekspertens hensikt, så vil denne type fremstilling ha risiko for å lede til en krigsretorikk, der det mobiliseres til støtte eller motstand til den væpnede angrepskrigen mot Ukraina med bakgrunn i ståsted i verdispørsmål som bør håndteres og løses ved åpne, demokratiske prosesser og institusjoner.

KORT OPPSUMMERT

1: Russlands angrep på Ukraina er uakseptabelt og bryter folkeretten.

2: Verdialliansen ivaretar og fremmer sitt formål innenfor rammene av rettsstaten, demokratiet og menneskerettighetene, og finner ikke støtte i slik våpenmakt som Russland nå anvender.

3: Ethvert forsøk på å koble formål tilsvarende Verdialliansens til en fremstilling av Russland krig mot Ukraina som en verdikrig, avvises.

Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn (Matt. 5, 9)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.