17. juni: Et kritisk blikk på hvordan media ivaretar sin samfunnsrolle

Norske medier har etter vår mening en tendens til å etablere en hovedfortelling om ethvert forhold. Når denne fortellingen er etablert, er det ofte påfallende at all dekning stort sett handler om å bekrefte den etablerte fortellingen.

Vi vil illustrere dette med eksempler fra noen forskjellige områder.

POLITISK AGENDA

Vi har ennå ikke sett noen redaktørstyrte medier som har presentert LHBTQ-organisasjonenes politiske agenda. Det faktiske innholdet i politiske reformer blir sjelden konkret opplyst, kun den politiske fortellingen om formålet. Heller ikke det konkrete innholdet i læremidler og eksterne ressurser i skolene har vi sett presentert i media.

Ved å svikte sitt ansvar for å presentere fakta, gir de samme mediene feilaktig inntrykk av at de har dekning for å formidle sterke, og ofte ubegrunnede, anklager mot personer og grupper som forsøker å reflektere kritisk og faktabasert om omfattende samfunnsendringer.

TRE EKSEMPLER

Ved panelsamtalen under Redaktørforeningens høstmøte i november 2022, uttalte redaktør Aksel Kjær Vidnes i Forskning.no at de som oppfatter det politiske programmet til Foreningen FRI som kontroversielt, er «ganske ytterliggående krefter egentlig».

I en kommentar i juni 2022 koblet avisen Nordlys kritiske refleksjoner omkring Pride til «det mørke nettet«, nynazisme og «kristenfundamentalistiske miljøer i USA«.

Jarlsberg Avis kritiserte tidligere i år Holmestrand kommunestyre for at koblingene til Foreningen FRI i den endelige LHBT-planen var blitt fjernet. Uten kontakt eller henvisning til Verdialliansens høringsuttalelse ble vi karakterisert slik: «At den ekstremt kristen-konservative Facebook-gruppen «Verdialliansen» har som tittel på sin side at «Holmestrand viser vei», er både trist og flaut.»

GOD GRUNN TIL KRITIKK AV REDAKTØRSTYRTE MEDIER

Fraværet av informasjon i redaktørstyrte medier om faktisk og konkret innhold i politiske reformer og agendaen for nye reformer, gir etter vår mening grunn til å kritisere mediene. Kritikken blir ikke mindre når redaktørstyrte medier åpner for trakassering av personer og aktører som vil bidra til demokratisk samtale og debatt.

Verdialliansen tok dette opp i brev til Norsk Redaktørforening i mai 2023. Etter påminnelse svarte redaktørforeningen at henvendelsen skulle tas opp på styremøtet i februar 2024. Etter ny påminnelse og spørsmål om respons, ble det opplyst at saken var «tatt til etterretning» ….

ANDRE EKSEMPLER

    1. ØKONOMI OG SKATT.

    I løpet av de siste årene har stadig flere personer med høy formue valgt å flytte ut av Norge på grunn av tilnærmet dobling av beskatningen av formuesverdier som eiendom og aksjer. Grunnfortellingen er at det omdiskuterte temaet gjelder beskatningen av «de rikeste».

    Mediene viser lite interesse for faktisk informasjon. Det skjer en markant økning av skatt på kapitalverdier, altså eiendeler som skatteyteren kanskje ikke har som kontante midler. Bunnfradraget er 1,7 millioner kroner, noe som gjør at de aktuelle skatteskjerpelsene rammer alle personer med nettoformue over dette bunnfradraget.

    Ingen spør om du har penger å betale skatt med eller ikke. En minstepensjonist med nedbetalt bolig må finansiere formuesskatt med pensjon, ta opp lån, eller kanskje selge boligen, for å ha råd til å betale formuesskatt.

    Hvorfor handler medias fortelling kun om «de rikeste» og «milliardærene»? Hvorfor ser vi aldri historiene om arbeidsledige og mindreårige vergehavere som tappes for verdier til formuesskatt? Hvilken redaksjon er først ut og tar opp den demokratiske utfordringen at stadig flere blir avhengig av offentlig økonomi, og at de mister en økonomisk uavhengighet som kunne vært avgjørende for å etablere uavhengige stemmer?

    2. BJØRNAR MOXNES, OG MEDIAS DRAMATURGI

    Vi anbefaler også kritisk refleksjon av det vi karakteriserer som «dramaturgi» i saker hvor medias fortellergrep gir inntrykk av løpende «avsløringer».

    Et godt eksempel var fjorårets «avsløring» av stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes for butikktyveri på Gardermoen. Slik et samlet mediakorps fremstilte saken, ble Moxnes drevet fra skanse til skanse, inntil hans egen fortelling ble plukket fra hverandre og han måtte fratre som partileder.

    Realiteten var at Moxnes ble tatt for butikktyveriet omtrent umiddelbart etter at det hadde funnet sted. Han aksepterte da et forelegg som forutsatte både subjektive og objektive vilkår for straff.

    Hvorfor kunne ikke media, offentligheten og partiet med én gang ha lagt dette objektive faktum til grunn for sine reaksjoner? Hvorfor hausset mediene opp Moxnes’ uttalelser, som utsatte ham for helt unødvendige ekstrarunder i offentligheten? Faktum var jo allerede avklart! Han hadde erkjent alle faktiske forhold umiddelbart etter å ha blitt konfrontert, flere dager før saken nådde mediene. Ønsket mediene å «arrangere» en helt unødvendig offentlig «avsløring» av noe som allerede var avslørt? Hvorfor spilte politiet på lag med denne belastende dramaturigen og brøt reglene for personvern, og utleverte videoopptak til media, slik at de kunne «støtte» medias «avsløringer»?

    Dagens blomst er ikke et forsøk på å avvise norske medier og deres viktige funksjon for demokratiet. Men også media må være gjenstand for kritisk vurdering av hvordan de ivaretar sin samfunnsrolle.


    En fargerik bukett i juni er et prosjekt fra Verdialliansen.no og MorFarBarn.no

    Vil du vurdere å støtte dette prosjektet?

    Små og store gaver mottas med takknemlighet! På forhånd tusen takk!

    Gaver kan sendes til Verdialliansens konto: 1602 47 51140

    Både Verdialliansen og Stiftelsen MorFarBarn er driftet utelukkende ved private gaver.

    Del