12. juni: Hatefulle ytringer, hatkriminalitet og vern mot diskriminering

Sterke ord blir benyttet mot enhver kritisk refleksjon om obligatoriske markeringer av Pride og flagging med Pride-flagget på skoler rundt om i landet.

USAKLIGE LESERINNLEGG.

I Grorud i Oslo ber mange foreldre om at også deres integritet og samvittighet skal respekteres. De forteller ikke andre hva de skal gjøre, men ønsker bare at deres egne barn ikke skal være del av pridemarkering og regnbueflagging.

«Regnbueflagget gir trygghet, stans det farlige hatet», sto det i et leserbrev i Groruddalen 12. juni 2024. Innlegget trakk også linjer til terroren i Oslo i 2022, uten at lokalavisen modererte.

Noe av den samme type retorikk valgte stortingspresident Masud Gharahkhani da han skrev et debattinnlegg i Drammens Tidende: Vet at hat dreper. (Bak betalingsmur, men se bildet nedenfor.) Der kritiserer han lærere og foreldre i Drammen kommune som av samvittighetsgrunner avviste tvungen deltagelse i flaggheising av Prideflagget 28. mai ved alle skoler og barnehager i Drammen.

Les to artikler som avslører uansvarligheten i å koble saklig kritikk av Pride til intoleranse, hat og vold:
Pride-bevegelsen må tåle og tolerere kritikk | Subjekt
Tragiske hendelser legitimerer ikke politiske bevegelsers innhold | Subjekt

Så, hva sier egentlig loven?

Har personer og grupper med orienteringer og identiteter som representeres ved Pride og Prideflagget, lovfestede rettigheter som legitimerer så sterke utsagn mot andre personer og grupper som ikke ønsker å ta del i deres markeringer og rettighetskamp?

DEN EUROPEISKE MENNESKERETTSKONVENSJON (EMK).

I Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) Art. 14, som er tatt inn i norsk lov ved menneskerettsloven, fremgår det at de rettigheter og friheter som er fastlagt i EMK, skal bli sikret uten forskjellsbehandling når det gjelder alle typer egenskaper og særpreg, – deriblant kjønn, rase, hudfarge, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, tilknytning til en nasjonal minoritet, eiendom, fødsel eller annen status.

LIKESTILLINGS- OG DISKRIMINERINGSLOVEN.

Likestillings- og diskrimineringsloven er en grunnleggende basis for vårt samfunns ønske om å fremme likestilling og hindre diskriminering. I formålsparagrafen lister loven opp en rekke såkalte diskrimineringsgrunnlag. Seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk er tre av lovens diskrimineringsgrunnlag. Men også religion, livssyn, etnisitet og flere andre forhold er listet opp, med samme rettsvern.

ARBEIDSMILJØLOVEN.

I Arbeidsmiljøloven er det et eget kapittel 13 om vern mot diskriminering. I loven gjentas de samme diskrimineringsgrunnlagene som i likestillings- og diskrimineringsloven. Altså samme rettsvern., og likebehandling av diskrimineringsgrunnlag. I Arbeidsmiljøloven presisere i tillegg at direkte og indirekte diskriminering på grunn av politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon eller alder er forbudt.

HUSLEIELOVEN.

I Husleieloven er det også vedtatt forbud mot diskriminering. Utleier har ikke lov til å ta hensyn til «kjønn, graviditet, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk eller alder», da dette ikke er saklig grunn for å nekte noen et leieforhold.

  • I alle lovene nevnt ovenfor er utgangspunktet at diskrimineringsgrunnlagene er likestilte.

STRAFFELOVEN.

Straffeloven inneholder en egen paragraf 185 som straffer «diskriminerende eller hatefulle ytringer». Strafferammen er bøter eller inntil 3 års fengsel.

Det er ikke dekning i Straffeloven for å hevde at det er diskriminerende eller hatefullt å begrunne hvorfor man selv ikke ønsker å delta i Pride eller felles markeringer av Prideflagget. I Straffelovens betydning er ytringen diskriminerende eller hatefull dersom noen konkrete personer trues eller forhånes, eller ytringen fremmer hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk eller nedsatte funksjonsevne.

Straffeloven tillater og fremmer altså en offentlig samtale som er anstendig og respektfull. Dette gjelder for alle diskrimineringsgrunnlag. Loven har ikke som utgangspunkt at alle er enige, eller bør være enige. Dette er lovgivning som gir vern i situasjoner hvor det også finnes motsetninger og forskjellige oppfatninger.

Straffelovens § 186 gir beskyttelse mot diskriminering ved at personer blir utelukket fra næringsvirksomhet, offentlige forestillinger eller andre sammenkomster. Også her er diskrimineringsgrunnlagene de samme.

DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV RELIGION ELLER LIVSSYN?

Kanskje er vi i debatten om obligatorisk deltagelse i Pridemarkeringer på skoler tettere på diskriminering av personer med bakgrunn i deres religion eller livssyn?

Straffeloven har også tatt inn bestemmelser om forhold som skjerper straffen ved ulike typer lovbrudd. I § 77 i) har Stortinget vedtatt at det er skjerpende dersom lovbruddet «har sin bakgrunn i andres religion eller livssyn, hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, funksjonsevne eller andre forhold som støter an mot grupper med et særskilt behov for vern». Se egen artikkel på lovdata om dette.

KORT OPPSUSMMERT:

Diskrimineringsgrunnlag som er representert ved Pride og Prideflagget, har bred aksept for at de har vern og beskyttelse mot diskriminering, hatefulle ytringer og hatkriminalitet.

Vårt engasjement bestrider ikke noe av dette.

Norsk offentlighet og folk flest bør imidlertid ta inn over seg at diskrimineringsvernet i samme utstrekning også gjelder andre grupper og diskrimineringsgrunnlag enn for skeive.

Vern mot diskriminering er imidlertid ikke det samme som gjennomslag for ethvert politisk krav om å normere og definere samfunnets lovgivning, helsetjenesten, skoler, barnehager, språk og offentlig forvaltning. Mange av de politiske reformene som allerede er vedtatt i Norge angående «seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk», og reformer som det fortsatt arbeides for, følger verken av norsk lov eller av menneskerettighetene.

Det er derfor uheldig for det norske demokratiet at personer og grupper som har vern mot diskriminering i både menneskerettighetene og i norsk lov, men som er kritiske til skeiv teori og radikal kjønnsideologi, likevel blir utsatt for negative karakteristikker, respektløshet og sjikane når de søker å ivareta egne verdier, integritet og samvittighet for sine barn og sin familie.


En fargerik bukett i juni er et prosjekt fra Verdialliansen.no og MorFarBarn.no

Vil du vurdere å støtte dette prosjektet?
Små og store gaver mottas med takknemlighet! På forhånd tusen takk!
Gaver kan sendes til Verdialliansens konto: 1602 47 51140
Både Verdialliansen og Stiftelsen MorFarBarn er driftet utelukkende ved private gaver.

Del