19. juni: Rødt varsel på demokratipanelet når språket reguleres

Dagens blomst løfter frem betydningen av det frie språket. Og nødvendigheten av kritisk refleksjon når statlige instanser og etater vil regulere språket for å fremme politiske formål.

ER SPRÅKRÅDET BLITT EN IDEOLOGISK PÅDRIVER?

I juni 2022 vedtok Språkrådet å normere «hen» som kjønnsnøytralt pronomen, og tok ordet inn i normene for rettskrivning for norsk og bokmål. Etter høring ble vedtaket gjort sammenfallende med Pride i juni 2022.

I høringsuttalelsen fra Verdialliansen ble det vist til Språkrådets retningslinjer for normering, pkt. 4.3, hvor det fastslås at Språkrådet normerer nyord når språkutviklingen tilsier det. Noen slik språkutvikling hadde ikke funnet sted før Språkrådet likevel normerte «hen» som pronomen.

HØRINGSUTTALELSER

Alle høringsuttalelsene ligger på Språkrådets nettsider. Bortsett fra enkeltpersoner var Bokmålsforbundet og Verdialliansen de eneste organisasjonene som leverte kritiske merknader.

TO BETYDNINGER AV ORDET «HEN»

Språkrådet opplyste selv i saksdokumentet at hen har to anvendelser som pronomen i norsk:

1) Som kjønnsnøytralt pronomen,
2) som kjønnsoverskridende pronomen.

  1. Den kjønnsnøytrale anvendelsen er et praktisk alternativ til formuleringer som «han eller hun» eller «vedkommende». Altså situasjoner der den omtaltes kjønn ikke er kjent, eller uvesentlig for sammenhengen, og det ikke er et poeng å anvende språket for å undergrave kjønn som objektiv kategori. Ingen statistikk dokumenterte at det har vært noen markert økning av «hen» i slik betydning av ordet.
  2. All registrert anvendelse av «hen» fremsto, og fremstår fortsatt, med en agenda om å være «kjønnsoverskridende», altså som en markering av at kjønn ikke er faste, objektive kategorier.

BEGRUNNELSE og KONSEKVENS

Språkrådets forslag og vedtak var i stor grad begrunnet i den kjønnsnøytrale anvendelsen av «hen», samtidig som konsekvensen av vedtaket var å fremme den kjønnsoverskridende anvendelsen.

Verdialliansen ser Språkrådets vedtak i 2022 i sammenheng med tunge strømninger i samfunnet og kulturen med ambisjon om å etablere et kjønnsnøytralt språk, også på samfunnsområder der kjønn har vært grunnleggende kategorier for språket på det aktuelle området.

EKSEMPLER PÅ HVA SPRÅKRÅDETS VEDTAK BIDRAR TIL

Utredningen NOU 2020:14 – «Ny barnelov» er et godt eksempel:

Utvalgets primære standpunkt er at barnelovens terminologi bør være kjønnsnøytral slik at benevnelsene «mor», «far» og «medmor» ikke benyttes i loven. I tillegg til ønsket om å inkludere alle former for familier er det viktig for utvalget å gå lenger i likestilling mellom heterofile og homofile par som kan bli foreldre etter loven. Av kapasitetshensyn har utvalget likevel ikke gjennomført den kjønnsnøytrale terminologien fullstendig i lovutkastet, men utvalget har forsøkt å bruke fellesbetegnelser som erstatning for ordene «mor», «far» og «medmor» der det er mulig. (side 18)

Utvalget har vurdert benevnelser som «fødeforelderen» og «den andre forelderen», men er usikker på hvordan disse vil bli mottatt og fremmer derfor ikke forslag om dette. (side 120)

Utvalget ønsker å tilstrebe en lov som i størst mulig grad inkluderer ulike familiekonstellasjoner. Utvalget vurderer at det ikke er nødvendig at bestemmelsen viser til «kvinnen» som føder barnet, men at det heller skal vises til «den» som føder barnet. Bestemmelsen vil da inkludere de juridiske menn som føder barn. Når det er mulig å endre juridisk kjønn og fortsatt føde barn, ser utvalgets flertall ikke gode grunner for at bestemmelsen skal begrenses ved å kun omtale kvinner. (125) – (Alle uthevninger i sitatene ovenfor er gjort av Verdialliansen)

Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten er et annet eksempel:

I merknadene til forskriften er det utdypet at tjenesten bør rette særlig oppmerksomhet mot barn og ungdom med spesielle behov, for eksempel barn og ungdommer med problemer knyttet til kjønnsidentitet og seksualitet. En måte å legge til rette for denne gruppen på er å bruke et kjønnsnøytralt språk. (pdf-versjon side 272)

Ved bevisst å bruke et kjønnsnøytralt språk kan skolehelsetjenesten bidra til at alle barn og ungdom opplever at undervisning, samtalen eller veiledningen er relevant, og at de føler seg inkludert uten nødvendigvis å måtte identifisere sin seksuelle orientering eller sin kjønnsidentitet. (PDF-versjonen side 272)

Anbefaling: Kjønns- og legningsnøytralt språk: Helsestasjon for ungdom bør bruke et kjønns- og legningsnøytralt språk i all formidling og kommunikasjon. (PDF-versjonen side 287) – (Alle uthevninger i sitatene ovenfor er gjort av Verdialliansen)

KUNNSKAP SOM FØRER TIL ENGASJEMENT

Verdialliansen og MorFarBarn tar opp disse eksemplene for å gi kunnskap som grunnlag for engasjement. Vi mener at demokratiet gir muligheter for deltagelse.

Det beste grunnlaget for demokratisk deltagelse er kunnskap som blir forvaltet av personer og grupper med et troverdig og genuint verdigrunnlag. Altså: Ikke bare kritikk og misnøye, men deltagelse og positive bidrag.

Dagens kunnskapsblomst, handler om at språk bidrar til å skape virkelighet. Derfor er det særlig følsomt når staten vil regulere språket for å fremme politiske reformer og mål.


EN FARGERIK BUKETT I JUNI er et prosjekt fra Verdialliansen.no og MorFarBarn.no

Vil du vurdere å støtte dette prosjektet?
Små og store gaver mottas med takknemlighet! På forhånd tusen takk!
Gaver kan sendes til Verdialliansens konto: 1602 47 51140

Både Verdialliansen og Stiftelsen MorFarBarn er driftet utelukkende ved private gaver.

Del