Normering av «hen» er en kjønnspolitisk reform

Dersom Språkrådet tar hen inn i normen som kjønnsnøytralt pronomen, så er det en kjønnspolitisk reform uten dekning i Språkrådets egne retningslinjer.

Språkrådet har hatt høring om en rekke forslag til rettskrivningsendringer. Ett av forslagene er å normere hen som personlig pronomen. Verdialliansen viser i sin høringsuttale til at Språkrådet skal normere nyord når språkutviklingen tilsier det. Noen slik språkutvikling foreligger ikke for hen.

Språkrådet mener det er påvist en klart stigende frekvens i bruken av hen. Verdialliansen peker på flere forhold svekker denne argumentasjonen:

Økningen skjer fra svært lavt nivå, og bruken av hen er fortsatt lite utbredt etter økningen
Bruken av hen, selv etter påvist økning, er avgrenset til media og lærebøker
I dagligtale og skriftspråk uten noen kjønnspolitisk intensjon, forekommer ikke hen
All bruk av hen synes å ha, uttalt eller ikke uttalt, en kjønnspolitisk begrunnelse
Kjønnspolitiske reformer er sannsynlig årsak til økt bruk av hen

Språkrådet påpeker at hen har to anvendelser som pronomen i norsk: Som kjønnsnøytralt pronomen eller som kjønnsoverskridende pronomen. Forslaget om å normere hen er begrunnet i den kjønnsnøytrale betydningen. Det er den kjønnsnøytrale anvendelsen av hen som foreslås, men konsekvensen vil være den kjønnsoverskridende anvendelsen.

Dersom hen tas inn i normen i bokmål og nynorsk, så vil det oppfattes at Språkrådets anvender sitt mandat for å fremme politisk og ideologisk reform av samfunnet.

Verdialliansen stiller også spørsmål ved Språkrådets habilitet, dersom den nå vedtas å normere hen som kjønnsnøytralt pronomen. Språkrådet er fagorgan under Kultur og likestillingsdepartementet, hvor statsråden har iverksatt utredning av å innføre en tredje kjønnskategori.

VERDIALLIANSENS HØRINGSUTTALELSE TIL SPRÅKRÅDET VEDR NORMERING AV HEN