16. juni: Felles ekteskapslov -16 år siden Stortingets vedtak

17. juni er det 16 år siden Stortinget gjorde det endelige vedtaket om reformen Felles ekteskapslov. Reformens samlede omfang ble aldri del av den offentlige debatten.

DET FØRSTE LOVFORSLAGET I STORTINGET I 2004

Felles ekteskapslov ble opprinnelige fremmet som et representantforslag, det vil si et forslag som ikke kommer til Stortinget fra regjeringen, men først fremmes av en eller flere stortingsrepresentanter.

Det var representantene Siri Hall Arnøy og May Hansen fra SV som fremmet sitt forslag i 2004 om en kjønnsnøytral ekteskapslov. Da forslaget ble behandlet i Stortinget i november 2004 kom det frem synspunkter fra andre partier om at de ønsket å vente med å behandle forslaget til etter stortingsvalget neste høst, i 2005. Da ville det også bli mulig for de politiske partiene å vurdere forslaget på landsmøtene våren 2005.

NYTT FORSLAG VÅREN 2005

I mai 2005 fremmet Hall Arnøy og Hansen et nytt og bearbeidet forslag. Dette ble ikke behandlet av Stortinget, men lå som et modnet premiss og ventet på det nye Stortinget som ble valgt i september 2005, og den første rødgrønne regjeringen til Jens Stoltenberg.

DET FØRSTE UTKASTET TIL NY LOV, VÅREN 2007

I mai 2007 sendte Stoltenberg-regjeringen ut på høring det første utkastet til en Felles ekteskapslov. (En høring er en prosess der de som ønsker det, kan kommentere et forslag som er til behandling i et direktorat, en kommune, et departement, i Stortinget eller annet offentlig organ.)

Navnet på forslaget var strategisk valgt, for det ga inntrykk av å være en reform avgrenset til ekteskapsloven. I realiteten ble det fremmet forslag om omfattende endringer i både Barneloven, Adopsjonsloven og Bioteknologiloven. Høringsuttalelsene som ble sendt til regjeringens forslag, ligger i lenken under «Høringssvar«. Vi lenker her til kommentarene fra Nordisk nettverk for ekteskapet og Stiftelsen MorFarBarn og det meget grundige og interessante høringssvaret fra Oslo Katolske Bispedømme, Del 1 og Del 2.

LOVFORSLAGET SENDT TIL STORTINGET I MARS 2008

Etter høringen arbeidet Barne- og likestillingsdepartementet i flere måneder videre med lovforslaget, inntil det var ferdig og ble sendt som forslag (proposisjon) til Stortinget i mars 2008, og den endelige behandlingen i Stortinget som lovgiver. Forslaget ble endelig vedtatt 17. juni 2008, og de nye lovene trådte i kraft fra 1. januar 2009.

MEDIENES ROLLE OG REFORMENS OMFANG

Betegnelsen «Felles ekteskapslov» ga inntrykk av at reformen var avgrenset til ekteskapsloven. Mediene ga i liten grad informasjon om den samlede lovpakken. Narrativet i mediene var først og fremst at det handlet om å gi homofile samme rett som heterofile til å inngå ekteskap. Punktum.

I realiteten handlet det en omfattende reform med endringer i fem lover samtidig:

  • EKTESKAPSLOVEN ble endret til også å omfatte par av samme kjønn
  • ADOPSJONSLOVEN åpnet for at homofile par kan adoptere barn
  • BIOTEKNOLOGILOVEN åpnet for assistert befruktning til lesbiske par
  • BARNELOVEN ga ikke-biologisk mor i det lesbiske paret juridisk foreldrestatus som medmor
  • PARTNERSKAPSLOVEN ble opphevet.

MANIPULERENDE RETORIKK OM «DISKRIMINERING»

I media ble kritikk av lovforslaget svært ofte omtalt som diskriminering. Man måtte lese lovforslaget selv for å bli opplyst om at heller ikke Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) gir par av samme kjønn rett til å inngå ekteskap ifølge konvensjonens artikkel 12.

I lovforslaget fra departementet ble det presisert at det ikke kunne karakteriseres som diskriminering å forbeholde ekteskapet for mann og kvinne. Likevel karakteriserte regjeringens egne statsråder konsekvent all kritikk som diskriminering. Bare i lovforslagets byråkratiske tekst kom det frem at Partnerskapsloven fra 1993 ga partnerskapet alle rettsvirkninger som fulgte av ekteskapet, bortsette fra retten til adopsjon.

BARN BLE FRATATT RETTEN TIL FAR

Vi har til dags dato, altså mer enn 16 år etter at forslaget til Felles ekteskapslov ble kjent, ennå ikke sett at noen norsk redaksjon har satt søkelyset på det som var en kjernesetning i reformen, nemlig denne setningen i paragraf 4a i Barneloven: «Eit barn kan ikkje ha både ein far og ei medmor«. For første gang vedtok Stortinget i lovs form å frata barn retten til en far.

FRITT ORDS PRIS

Filosof og forfatter Nina Karin Monsen var en av få i det norske samfunnet som så hvilke enorme konsekvenser det kunne få på sikt, dersom Stortinget vedtok reformen. Hun skrev boken «Kampen om ekteskapet og barnet», og mottok Fritt Ords pris i 2009, og med kontinuerlig livvakt etter mottatte drapstrusler.

EN GJENNOMGRIPENDE SAMFUNNSREFORM

Dette er kun en kort gjennomgang av en av de mest gjennomgripende samfunnsreformene som noe norsk Storting noen gang har behandlet og vedtatt. Reformen har etter vår vurdering vist seg å legge grunnlaget for nye reformer, som senere er blitt foreslått og behandlet, og helt nye reformer som det fortsatt fremmes krav om å gjennomføre.

Les gjerne denne gjennomgangen fra 2018 om «Felles ekteskapslov, omfang og konsekvenser»

Verdialliansen og MorFarBarn ønsker å være seriøse samfunnsaktører som bidrar til opplysning om hva som faktisk er innholdet i disse reformene, og bidra til en demokratisk og kunnskapsbasert debatt og prosess innenfor demokratiske spilleregler. Vi etterlyser at viktige samfunnsaktører — som media, politiske partier, offentlig forvaltning og institusjoner — i større grad er oppmerksom på sin egen rolle, og åpner for faktisk informasjon om reformer og krav om reformer.


En fargerik bukett i juni er et prosjekt fra Verdialliansen.no og MorFarBarn.no

Vil du vurdere å støtte dette prosjektet?
Små og store gaver mottas med takknemlighet! På forhånd tusen takk!
Gaver kan sendes til Verdialliansens konto: 1602 47 51140
Både Verdialliansen og Stiftelsen MorFarBarn er driftet utelukkende ved private gaver.

Del