Verdikonflikter i Norge krever en forsvarlig motkultur
Kristne personer, organisasjoner og trossamfunn som vil stå opp for egen identitet og verdier kommer raskt inn i spenningsfeltet mellom å være tydelige overfor myndighetene, uten samtidig å bli tatt til inntekt for kulturer og politiske agendaer vi ikke er del av.
Det vekker motreaksjoner når stat og kommuner viser tegn på ensretting i spørsmål som handler om verdier og normer. Samtidig stilles motreaksjonen på valg når strategi og retorikk søker å sette grenser for ensrettingen.
Kristne personer, organisasjoner og trossamfunn som vil stå opp for egen identitet og verdier kommer raskt inn i spenningsfeltet mellom å være tydelige overfor myndighetene, uten å bli tatt til inntekt for kulturer og politiske agendaer vi ikke er del av. Den som er rotfestet behøver ikke å korrigere den ene ekstreme ytterligheten ved å alliere seg med en annen ytterlighet.
Den kristne identiteten er forankret i Guds ord, og kan være et korrektiv i samfunnet som samtidig anerkjenner viktige verdier som demokrati, rettssikkerhet og samfunnsstøtte.
Drammen
I mai 2024 ble alle skoleelever, barnehagebarn og ansatte i Drammen kommune pålagt å delta i markeringer med heising av prideflagget ved alle kommunens skoler og barnehager.
Tilbakemeldinger om at prideflagget også representerer en kontroversiell politisk agenda, var det ingen som ville lytte til. Familier og ansatte som viste til at de ikke delte det politiske programmet som pride også har som formål å fremme, ble avvist av kommunen. Om få måneder, 26. mai, planlegger Drammen kommune å gjennomføre samme tvang i år også.
Nå viser ansatte og foreldre et eksempel for andre, ved å ta saken inn for Diskrimineringsnemnda. De kunne ha valgt å bare gire opp retorikken ytterligere med stadig høyere konfliktnivå.
Ved å formulere en klage til rett organ, viser de respekt for formelle organer og instanser, som Drammen kommune burde lære av sine egne ansatte og borgere.
Situasjonen er ikke unik for Drammen
Tilsvarende skjer i helsetjeneste og annen offentlig forvaltning, på tross av at det ikke finnes hjemmel for dette i lovgivningen som regulerer de forskjellige sektorene.
Opplæringsloven, barnehageloven, forvaltningsloven og helselovgivningen settes til side, fordi myndighetene og sektorforvaltningene mangler kunnskap om eget regelverk.
Kraften i ideologien som fremmes synes å ha nådd en kritisk masse der den legitimerer seg selv og setter annen lovgivning til side.
Lover og regler
Stadig flere kommuner innarbeider ideen om «kjønns- og seksualitetsmangfold» som del av opplæringen og rammeplanen i skoler og barnehager, selv om begrepet «kjønns- og seksualitetsmangfold» verken finnes i opplæringsloven eller læreplanverket.
Tilsvarende avvik finner sted også på andre områder. Barnekonvensjonen gir barn rett til den høyest oppnåelige helsestandard. Da er det åpenbart i konflikt med forsvarlig helsetjeneste at nasjonal retningslinje for kjønnsinkongruens ikke åpner for at utredning og behandling kan ha som mål å hjelpe pasienten til trygg identitet i egen kropp. Kjønnsidentitet skal kun bekreftes, eventuelt med støtte av medisinske inngrep.
Kun mann og kvinne
Veiledning fra den europeiske menneskerettsdomstolen fra august 2022 presiserer at artikkel 12 i menneskerettskonvensjonen, som verner retten til å inngå ekteskap, kun gjelder for mann og kvinne.
Det er ingen menneskerett for par av samme kjønn å inngå ekteskap. De har hjemmel i andre artikler til å kreve et juridisk rammeverk for forholdet, men ikke at dette rammeverket skal være samme ekteskapslov som for mann og kvinne. I Norge fremstilles det likevel, i konflikt med menneskerettighetene, som diskriminerende å holde ekteskapet mellom én mann og én kvinne som norm.
Ingen menneskerett
Det er heller ingen menneskerett å kreve assistert befruktning som metode for reproduksjon til antalls- og kjønnsnøytrale relasjoner, og deretter kreve juridisk foreldreskap for andre enn den mannen og kvinnen som er barnets biologiske foreldre. Slik tildeling av juridisk foreldreskap uten biologisk tilknytning som vilkår, er likevel et sterkt politisk krav, og vil bli tema for ny barnelov når proposisjonen kommer til Stortinget senere denne våren.
I Norge er offentligheten uvitende om slike grunnleggende fakta, selv om der er informasjon av betydning for verdier, familie, kjønn, språk, foreldreskap, reproduksjon og ekteskap.
Innvendinger
Engasjementet for retten til å stå for egne normer og verdier møter raskt innvendinger.
– Hvorfor er dere så opptatt av hvordan andre velger å innrette eget liv?
– Hvorfor skal ikke folk få velge hva de vil?
Slike innvendinger forutsetter at engasjementet handler om å frata andre retten til å gjøre egne valg. Det er som det ikke blir forstått at det kristne engasjementet handler om retten til å ivareta egen integritet og identitet som kristen.
Når foreldre og lærere avviser at «kjønns- og seksualitetsmangfold» skal definere opplæringen, så handler det om retten til å stå for andre verdier og normer. Skolen skal ikke være arena for å bli undervist i at dine verdier og normer er feil.
Når Bærum kommune vurderer å la alle skoler bli regnbuesertifisert, med handlingsplaner som Foreningen FRI skal godkjenne, eller Drammen kommune pålegger alle barn og ansatte å feire prideflagget, er ikke problemet at kristne blander seg i hvordan andre vil leve sine liv. Det handler om retten til å stå opp for egne verdier og integritet. Til ikke å bli påtvunget verdier, normer, ideer og politiske reformer. Og ikke minst – å avvise systematiske avvik fra opplæringesloven.
Diskrimineringsgrunnlag
Likestillings- og diskrimineringsloven lister opp en rekke diskrimineringsgrunnlag, som alle har samme rett til vern mot diskriminering.
Ideen om at alle skal stå samlet på et nytt verdigrunnlag basert på «kjønns- og seksualitetsmangfold», som forener hele samfunnet, er en konstruksjon som ikke stemmer med virkeligheten. Det finnes motsetninger, kontraster og spenninger mellom forskjellig tro, identitet og politisk, filosofisk og verdibasert overbevisning.
Den kompetansen vi trenger i samfunnet er ikke hvordan alle kan tvinges inn under prideflagget, men hvordan vi kan leve respektfullt sammen med motsetninger.
Den nødvendige kompetansen er å sluse konflikter, motsetninger og spenninger inn i demokratiske prosesser, institusjoner og eventuelt rettsstatens apparat for avklaring av konflikt.
Avvis kulturkrigen
Noen knytter verdikonflikter til begreper som kulturkrig, woke, og en polarisert internasjonal konfliktlinje. Dette er ingen fruktbar forståelse av verdikonflikter i Norge. Alle seriøse parter i det norske samfunnet bør avstå fra å tegne noen slik ramme for norske forhold.
Engasjementet for retten til å være kristen er ikke del av noen internasjonal høyrepopulistisk bevegelse, og bør heller ikke hente inspirasjon fra slike miljøer, organisasjoner og kulturer.
Norsk motkulturtradisjon
Vi definerer oss heller som del av norsk motkulturtradisjon med lange historiske røtter. Dette går tilbake til Hans Nielsen Hauge, gjennom grunnlovssamlingen i 1814 og utviklingen av en nasjonal identitet på 1800-tallet, gjennom demokratisk mobilisering og deltagelse i folkevalgte prosesser og organer og fremveksten av brede folkelige organisasjoner og bevegelser frem til vår tid.
Folkelig mobilisering og organisering har lange tradisjoner i Norge. Mobilisering av grasrota har alltid representert et tydelig og forsvarlig korrektiv til sentralisert makt. Motkulturene har levert et vesentlig bidrag til norsk historie, med tydelige og avklarte verdier og budskap.
Folkelig mobilisering
Den norske motkulturtradisjonen er ikke et enhetlig, samlet og sentralisert system, men kommer til uttrykk når det skjer en folkelig mobilisering nedenfra med et budskap og korrektiv som rettes oppover og innover mot sentra for politisk, juridisk, akademisk, teologisk og økonomisk makt.
Viktige kjennetegn for norsk motkultur, til forskjell fra aggresssiv og konspirativ høyrepopulisme, er respekten for demokrati og rettssikkerhet. Formål og budskap fremføres med anstendig språk og argumenter.
Viktige kjennetegn for norsk motkultur, til forskjell fra aggresssiv og konspirativ høyrepopulisme, er respekten for demokrati og rettssikkerhet.
Formålet er korrektiv gjennom demokratisk deltagelse, ikke å nøre opp under en generell misnøye som delegitimerer alle institusjoner og autoriteter i samfunnet. Folkeopplysning og kulturåpenhet er også grunnleggende og gode verdier i den norske motkulturtradisjonen.
De norske motkulturene avviser ikke internasjonalt samarbeid, men støtter samarbeid mellom frie, folkestyrte nasjonalstater fremfor systemer basert på overnasjonalitet uten folkevalgt kontroll.
Kanskje må tradisjonell mobilisering til demokratisk deltagelser gjenoppdage betydningen av argumentasjon, faktum og gjensidig respekt? Som å ta i bruk igjengrodde spor og stier?
Høyreekstremisme
Det er svært uheldig hvis det kristne engasjementet for eget ståsted, identitet og borgerrettigheter, skal bli assosiert med høyreekstreme grupper og stemmer i Europa og USA.
Vi skal heller ikke være naive i en samtid med krig i Europa. Politiet og forsvaret advarer mot cyberoperasjoner og digital påvirkning, som nettopp søker å skape splittelser, kaos og motsetninger gjennom avanserte påvirkningsoperasjoner mot vestlige samfunn og demokratier.
Dette skal ikke avskjære oss fra å være et demokratisk og faktabasert korrektiv til ensretting. Men vi skal være svært bevisste på nettopp å holde faktum, demokrati, rettssikkerhet og saklig dialog som norm for engasjementet. Myndighetene skal være trygge for at kristenfolkets korrektiv ikke er assosiert med noen annen agenda.
Styrke eller svakhet?
Gideon vant slaget med bare 300 mann som midt på natten blåste i horn, knuste krukkene og holdt frem faklene med ild som hadde vært skjult i krukkene. Den profetiske lærdommen er at når vi mister vår egen styrke, når våre krukker knuses, da blir skatten i våre livs leirkar synlig.
Vårt kall er ikke å følge en sterk leder, men å søke fundamentene i ordet om korset, og søke rikdommene og integriteten som følger av dette. Jesus er løven av Juda, men fullfører forsoningen som den mest sårbare av alle – et slaktet lam:
Dom. 7, 1-23
2 Kor. 4, 6-7
Joh. Åp. Kap. 5
5 Jesaja 53, 1-7
Vi må selv sette grenser
Det er bare vi selv som kan sørge for at det kristne samfunnsengasjementet er forsvarlig.
Vi står opp for kristen tro og identitet uten behov for sterke lederskikkelser eller ytterliggående grupper som skal representere oss. Respekt for demokratiets spilleregler, prosesser og institusjoner er vår vei, selv om vi kommer i situasjoner der staten viser tilløp til ensretting og ytterliggående ideer. Da kan vi også trygt avvise forsøk på å delegitimere engasjementet ved å koble det til ytterliggående og ekstreme stereotypier.
Lukas 3,1–2 viser en god grunnvoll for en kirke som tar samfunnsansvar, står opp for sine rettigheter og samtidig er bevisst på sine himmelske borgerrettigheter.
Med noen få setninger lister de to versene opp samtidens politiske, økonomiske, geografiske og religiøse maktpersoner og maktposisjoner, men avslutter med den triumferende setningen:
– Da kom Guds ord til Johannes, Sakarjas sønn, i ødemarken