Svakheter ved PFU-fellelse
PFU har i møtet 30. mars 2022 felt Norge IDAG for brudd på VVP med bakgrunn i artikler om foreldreoppropet «kjønnsforvirrende undervisning i barnehager og skole».
Et par dager senere var uttalelsen et av eksemplene som rådgiver i Norsk Presseforbund, Ingrid Nergården Jortveit, viste til i sin Innsiktartikkel i Journalisten om betydningen av å sjekke fakta.
Når påståtte feil medfører fellelse i PFU, og deretter blir referanse for mediebransjen, så bør det være klart hvilke konkrete feil som er påvist. Det er en svakhet at dette ikke fremgår med tydelighet av uttalelse 005 – 22 i PFU, slik denne er dokumentert i PFU-basen.
Saksbehandlingen viser til påstander om at Foreningen FRI reiser rundt på skoler og i barnehager og formidler en ny type lære om kjønn og at «Rosa Kompetanse» da møter elevene direkte. Videre at Skeiv Ungdom og skoleprogrammet «Restart» sender lærerne ut av klasserommet.
Det korrekte er at Rosa Kompetanse møter de skoleansatte og at verken Rosa Kompetanse eller Skeiv Ungdom sender personalet ut av klasserommet. Begge feilene skal ha blitt korrigert.
PFU peker også på at kildene burde hatt større bredde og relevans.
Det er selvsagt kritikkverdig å hevde at Rosa Kompetanse møter elevene direkte, når dette er feil og det er de skoleansatte de møter. Det burde likevel være et poeng at hele undervisningsoppleggets formål og innretning er direkte rettet mot elevene i 1. – 10. trinn. Dette fremgår av ressursheftet:
Det eneste punktet i uttalelsen som synes å omhandle innholdet i det som faktisk formidles til elever i skolen er påstanden fra kilden om at Rosa Kompetanse ikke er kvalitetssikret.
Foreningen FRI viser i tilsvarsrunden overfor PFU og i sin egen presentasjon av Rosa kompetanse til at undervisningsopplegget er revidert i 2020 i tråd med fagfornyelsen og Kunnskapsløftet 2020, altså de nye læreplanene. Kvalitetssikring må dermed forstås å være foretatt i forhold til læreplanene.
Dette er en påstand og et innsalg overfor skolene som ikke har dekning. Ordninger for godkjennelse av læremidler i grunnskolen ble avviklet i 2000.
Departementet fremjar forslag om at den statlege godkjenningsordninga for lærebøker blir oppheva. (Ot. Prp. nr. 44 (1999 – 2000) Endringer i opplæringslova, side 29 )
I denne artikkelen gis en historisk gjennomgang av godkjenningsordninger slik den har vært i Norge fra den ble innført for kristendomsbøker i 1889 og fram til avviklingen i juni 2000. (Historisk gjennomgang av godkjenningsordningen for lærebøker, Høgskolen Vestfold)
Opplæringsloven med forskrift forutsetter at opplæringen skal være i samsvar med læreplanverket. Skoleeier og den enkelte skolen har ansvar for å ivareta dette (Forskrift til opplæringsloven, § 1 – 1)
Skoler som anvender Rosa kompetanse med den forståelse at programmet er kvalitetssikret, og at lærerplanenes intensjoner ivaretas, mister deler av læreplanens formål og kompetansemål.
Rosa kompetanse formidler som faktum en rekke kontroversielle utsagn og fremstillinger av seksuelle relasjoner. Læreplanens kompetansemål formulerer derimot refleksjon over
«variasjonar i identitetar, seksuell orientering og kjønnsuttrykk, og eigne og andre sine grenser knytte til kjensler, kropp, kjønn og seksualitet og drøfte kva ein kan gjere om grenser blir brotne» (Læreplan i samfunnsfag, kompetanse etter 7. trinn. Utdanningsdirektoratet).
Kritikk rammer også andre ressurser og læreverk, med tilsvarende tilløp til slagsider som Rosa Kompetanse fordi innspill til refleksjon styres av påstander og normative oppgaver.
Dersom skoler anvender Rosa kompetanse og andre ressurser og læremidler i en læremiddelstyrt undervisning, basert på den antagelsen at læreplanene dermed ivaretas, oppstår det risiko for at skolen bryter med opplæringsloven og forskriften til denne.
Saksbehandlingen i PFU burde opplyst at det ikke finnes noen ordning for å godkjenne læremidler i norsk skole. I denne sammenheng er det irrelevant at Rosa Kompetanse mottar økonomiske tilskudd og anbefales av Bufdir.
Bufdir har ikke mandat til å godkjenne eller kvalitetssikre læremidler.
I undervisningsopplegget for 5. – 7. trinn oppmuntre elevene til å besvare spørsmål ved å skrive «de fleste jenter…» / «de fleste gutter…» for å unngå at elevene fremstiller svarene som at alle gutter for eksempel har penis. En annen anbefaling til lærer er å gjerne fortelle elevene at ikke alle er jenter eller gutter, og at setningen «Gutter, jenter og andre kjønn» gjerne kan brukes (Rosa kompetanse skole side 19).
Det må presiseres at utsagnet kan ha juridisk dekning i de tilfeller der gutt eller jente har endret juridisk kjønn. Rosa kompetanse tar imidlertid ikke opp denne forutsetningen, men presenterer en normering og kategorisering av kjønn basert på kjønnsidentitet, og må forstås slik at alle elever forventes å tilegne seg dette som kunnskap og kompetanse.
Det åpnes ikke for respekt og erkjennelse av at det foreligger andre forståelser av kjønn, enn at kjønn avgjøres av identitet og/eller den enkeltes begrunnelse, som er uten innsyn, for å kreve endring av juridisk kjønn i Folkeregisteret.
For 8. – 10. trinn organiseres det en gruppeoppgave basert på følgende situasjonsbeskrivelse:
«Nina og Thea har vært kjærester i 2 år. De er veldig forelsket. De har hatt sex flere ganger. I kveld vil Nina ha sex, og gjør tilnærminger. Thea har ikke så lyst i kveld, og er avvisende» (Rosa kompetanse skole side 25)
I gruppeoppgaven skal elevene svare på spørsmål og gi sine vurderinger med utgangspunkt i den tenkte situasjonen. Det tas ingen forbehold eller oppfordring til kritiske vurderinger av hvilke forutsetninger elever i 8. – 10. klasse har for å reflektere åpent og sammen med andre i en gruppesituasjon om den type komplekse og følsomme forhold som oppgaven beskriver.
Rosa kompetanse opplyser ikke om aldersgrenser for seksuell omgang. Elever i 8. – 10. klasse er som regel 14 – 16 år. Seksuell omgang med barn i denne aldersgruppen rammes av straffeloven, selv om straff kan bortfalle når de det gjelder er jevnaldrende rundt 16 år, og jevne i utvikling.
Hvordan kan et undervisningsopplegg i norsk skole i det hele tatt invitere barn til gruppearbeid med utgangspunkt i denne type situasjonsbeskrivelse uten at lovens bestemmelser er tema?
Det er en svakhet ved fellelsen i PFU-uttalelse i sak 005 – 22 at den blir lest og referert til som dokumentasjon av feil, uten at det fremgår med tydelighet hva PFU helt konkret mener at er feil.
Det burde også være mulig å lese av uttalelsen hvilke undersøkelser som er gjort for å avdekke og dokumentere det PFU hevder at er faktiske feil.
Videoopptaket fra møtet i PFU gir grunnlag for å anta at heller ikke medlemmene i PFU har klart for seg eksakt hvilke forhold de henviser til når de slutter seg til innstillingen om å felle Norge IDAG.
Verdialliansen representerer ingen av partene i PFU sak 005 – 22, og kjenner ikke klagen og tilsvarene utover det som ligger i PFU-basen. Utover ovennevnte vurderinger kan det ikke avvises at det foreligger objektivt grunnlag i den aktuelle klagesaken for fellelse i PFU.
Rettelse 11. april 2022: Artikkelen benyttet begrepet «kjennelse», men PFU avgir uttalelser, ikke kjennelser, som er forbeholdt domstolene. PFU har felt Norge IDAG i uttalelse 005-22. Feil begrepsbruk ble påpekt i kommentarfeltet da Journalisten.no publiserte innlegget på sin Facebook-side, og er rettet også i Journalisten.no