Støtte i krevende tid

Denne junimåneden har vi sett et nytt moment i ensrettingen av samfunnet. En grunnleggende problemstilling er åpenbart hvordan Pride skal forstås. Som en upolitisk feiring og markering av fellesverdier vi alle må støtte og være forpliktet på, eller finnes det en assosiasjon med LHBTQ-organisasjonenes krav til politiske, kulturelle, juridiske og økonomiske reformer?

Vi hører at konserner, forvaltningen, media, skoler- og oppvekstsektoren, helsetjenesten og det politiske liv fastholder at feiringen og flaggingen ikke er politisk. At det ikke finnes noen linje fra Pride til en bakenforliggende politisk agenda. Men vi krever respekt for at dette kan vurderes annerledes. Pride inngår i de politiske dokumentene noen finner det vanskelig og naivt å skille fra Pride.

Det finnes også personer og familier med diskrimineringsgrunnlag, vernet av norsk lov og menneskerettighetene, som finner både den bakenforliggende agendaen, og feiringen i seg selv, som brudd med eget verdigrunnlag. Det er et maktovergrep av storsamfunnet å bare avfeie dette, og definere slike motforestillinger med karakteristikker.

Et rettssamfunn som bygger på menneskerettighetene, må fungere operativt og i praksis i samsvar med sitt uttalt, konstitusjonelle og juridiske verdigrunnlag. Det betyr at demokrati og rettssikkerhet skal gjelde. Noe som igjen betyr at forskjellige diskrimineringsgrunnlag, selv om de kan ha spenningsforhold seg imellom, må gis like rettigheter, slik loven regulerer.

Det er verdt å merke seg at kritikken og debatten om Pride ikke er utløst av noen som vil forby Pride. Debatten handler om det autoritative mandatet Pride er gitt, uten debatt, til å definere samfunnets verdigrunnlag, læreplanverket for grunnskolen og hvordan samfunnet, det politiske miljø og forvaltningen skal tolke menneskerettighetene og sine egne rammebetingelser.

Tiden er overmoden for at norsk presse går i seg selv, og stiller spørsmålet: Hvorfor har ikke en eneste redaksjon funnet det relevant å presentere den vedtatte og publiserte reformagendaen som eieren og arrangøren av Pride har vedtatt?

Er det virkelig så enkelt at enhver som etterlyser dette selv er påvirket av ekstreme krefter og ideologier, og bare har denne etterlysningen som et vikarierende argument? Hvorfor dekker ingen redaksjon innholdet i læremidler og innkjøpte opplæringsprogrammer til skolene, for å vise hva som faktisk blir formidlet, når spørsmålet om Pride og skole er et tema? Når dette er argumentene til de som finner det vanskelig å bli presset til å feire og delta i Pride, på skole og arbeidsplass, hvorfor blir ikke begrunnelsen referert?

Hvorfor anvendes ikke Vær Varsom Plakaten som et incitiament til å dekke en slik bredde og dybde av forhold som burde være relevant i lys av Pride debatten de siste ukene? I lys av kapittel 1 og 2 om pressens samfunnsrolle, integritet og troverdighet, er det ufattelig at ikke en eneste norsk redaksjon finner grunnlag for å presentere den politiske agendaen til eieren av Pride.

Redaksjonen kunne jo selv opprettholde det synspunktet at disse forholdene er irrelevante i vurderingen av Pride, men da ville de i det minste vist den respekten for egne lesere, seere og lyttere at de kunne gjøre seg opp egne meninger?

Her følger noen dokumenter som kan lastes ned og kanskje være til hjelp for deg som søker dybde og forankring for eget verdigrunnlag. Dette er ikke argumenter for å kunne trakassere andre, eller frata andre deres rett til å elske den de vil. Det er heller ikke argumenter mot mangfold og likeverd. Derimot håper vi at dette kan være gode argumenter for hvordan slike verdier må forankres i demokratiske prinsipper, rettsprinsipper og menneskerettighetene i seg selv, slike de faktisk foreligger, og ikke autoritativt tolket av en bestemt politisk agenda:

NOTAT SIST OPPDATERT I 2018: OMFANG OG KONSEKVENSER AV FELLES EKTESKAPSLOV

HØRINGSUTTALELSE I 2015 TIL FORSLAGET – NÅ VEDTATTE – LOV OM ENDRING AV JURIDISK KJØNN

HØRINGSUTTALELSE I 2019 TIL EN REKKE FORSLAG I STORTINGET FRA MDG OG AP

HØRINGSUTTALELSE I 2020 TIL FORSLAGET – NÅ VEDTATTE – LOV OM FLAGGING FRA KOMMUNALE BYGG

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.