Bidrar idéen om subjektiv kjønnsidentitet til kroppspress?

Hvilken kropp vi er født med avgjør ikke hvilket kjønn vi opplever oss som. Slik formuleres idéen om skillet mellom kropp og kjønnsidentitet.

Organisasjonen Redd Barna betegner seg selv som «en uredd og tydelig forkjemper for barns rettigheter». Organisasjonen har også et tydelig budskap mot kroppspresset som reklame, sosiale medier og internettprofiler kan bidra til å skape. Ungdomsorganisasjonen til Redd Barna, «Press», deler hvert år ut «Gullbarbie» som går til den medie- og reklameaktøren som bruker ensidige skjønnhetsidealer, gamle kjønnsroller og unødvendig seksualisering for å selge deg noe.

Det etterlyses likevel refleksjon om et tema: Kan idéen om at kroppen ikke definerer hvilket kjønn du har, bidra til unødig usikkerhet om kjønnsidentitet? Bidrar denne idéen i skole, media og oppvekstsektoren til å øke kroppspresset?

Helse og omsorgsdepartementet har nettopp sendt ut på høring forslag til endringer i helsepersonelloven, pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift om markedsføring av kosmetiske inngrep. Endringene skal bidra til å motvirke kroppspress, særlig mot barn og unge.

Verdialliansen noterer at forslaget er uten referanser til idéen om at individets kjønnsidentitet ikke er forankret i kroppen. Dette vil bli påpekt i kommende høringsuttalelse.

REDD BARNA

For 5 år siden, i 2016, publiserte Redd Barna rapporten «Rettane til LHBTI-barn i Norge», i samarbeid med LLH (nå Foreningen FRI) og Skeiv Ungdom.

Blant anbefalingene i rapporten noterer vi:

Gjere det mogleg å endre juridisk kjønn ved erklæring, også for barn under 7 år. (Rapporten side 13).

Utgreie moglegheita for ekstern overprøving i saker om barn som ønskjer å endre juridisk kjønn i tilfelle der foreldra ikkje samtykker. (Rapporten side 13).

Det bør sikrast at alle barn får naudsynt behandling og oppfølging ved manlande samsvar mellom kjønnsidentiteten og det kjønnet dei blei registrert med ved fødselen, dersom dei selv ønskjer dette. (Rapporten side 17).

Moglegheita for ekstern overprøving i saker om barn som ønskjer kjønnsbekreftende behandling når foreldra ikke samtykker bør utgreiast. (Rapporten side 17).

I brev 28 juni 2020 til Redd Barna stilte vi følgende spørsmål:

Kan det være mulig at kjønnsideologien til Redd Barnas samarbeidspartnerne LLH (nå Foreningen FRI) og Skeiv Ungdom kan føre til kroppspress hos barn og ungdom?

Hvilke kriterier anvendes når Redd Barna tar stilling til når det foreligger kroppspress som skal motvirkes, og når budskapet er positiv informasjon om kjønn og kjønnsidentitet, selv om det bidrar til å åpne ideen om «å være født i feil kropp»?

Er kritisk refleksjonen om kropps- og utseendepress fra influensere og kommersielle aktører, også aktuelt i møte med kjønnsideologien som formulerer og støtter barn og unges krav om «naudsynt behandling og oppfølging ved manglande samsvar mellom kjønnsidentiteten og det kjønnet dei blei registrert med ved fødselen, dersom dei selv ønskjer dette»?

Kan Redd Barnas «5 tips til foreldre mot kroppspress» anvendes også når barn og ungdom møter ideologien og budskapet om at kjønn er det du velger, og ikke det kroppen din er?

Hvorfor understreker Redd Barna foreldrenes rolle i å motstå kroppspress i de 5 tipsene og i håndboken, mens i anbefalingene om rett til navnebytte og behandling ved manglende samsvar mellom kjønnsidentitet og kjønn tildelt ved fødsel, leverer dere en gjennomgående anbefaling om ikke forutsette foreldres samtykke?