18. juni: Salme 42

Alle identiteter, drifter, orienteringer skal bekreftes, heter det.

Men det er ikke sant.

Et menneske som lengter etter sin Skaper, får ingen støtte. 

Barn som lengter etter den dypeste tryggheten, blir alene.

Ensomme med det vi egentlig lengter etter, stilles vi opp for å hylle en annen fortelling med sine fremmede symboler.

Vi går i takt, og mens ensomheten og fremmedgjøringen river, hilser vi med ord som vi ikke forstår, og vi mister språket om den dypeste og sterkeste og mest ensomme lengselen og driften av alle:

Skapningens lengsel etter Skaperen …

SALME 42 i Det gamle testamentet

1 Til korlederen. En læresalme. Av Korah-sangerne.

2 Som hjorten lengter etter bekker med vann,

lengter min sjel etter deg, min Gud.

3 Min sjel tørster etter Gud,

etter den levende Gud.

Når skal jeg få komme fram for Guds ansikt?

4 Tårer er mitt brød dag og natt.

Hele dagen spør de meg:

«Hvor er din Gud?»

5 Dette minnes jeg,

min lengsel veller fram:

Til Guds hus vandret jeg i festskaren

med jubelrop og lovsang

– en pilegrimsskare i fest.

6 Hvorfor er du tynget av sorg, min sjel,

hvorfor er du urolig?

Jeg vil vente på Gud!

Enda en gang skal jeg prise ham,

min frelser og min Gud.

7 Jeg er tynget av sorg,

derfor går min tanke til deg

fra Jordan- og Hermonlandet,

fra berget Misár.

8 Dyp roper til dyp

i drønnet av dine fossefall.

Alle dine bølger og brenninger

skyller over meg.

9  Herren sender sin godhet om dagen,

sangen hans er hos meg om natten,

en bønn til mitt livs Gud.

10 Jeg sier til Gud, min klippe:

«Hvorfor har du glemt meg,

hvorfor må jeg gå og sørge

mens fienden plager meg?»

11 Fiendens hån går gjennom marg og bein.

Hele dagen sier de: «Hvor er din Gud?»

12 Hvorfor er du tynget av sorg, min sjel,

hvorfor er du urolig?

Jeg vil vente på Gud!

Enda en gang skal jeg prise ham,

min frelser og min Gud.

Del