Metodistkirken i Norge fremmer ny vigselsliturgi i racerfart før helgens årskonferanse
Metodistkirken i Norge fikk godkjent sin vigselsliturgi i 1970. I går sendte kirken inn søknad om ny liturgi som åpner for vigsel av likekjønnede. Den nye liturgien er allerede lagt inn som ressurs på kirkens nettsider, mens dagens godkjente ekteskapsliturgi ikke er tilgjengelig.
NB: SAKEN ER OPPDATERT 3. JULI 2023 MED BREV TIL BUFDIR OG STATSFORVALTERNE I OSLO OG VIKEN OG I AGDER
Metodistkirken i Norge inngår i United Methodist Church, hvor Sentralkonferansen så sent som i mars i år avviste å åpne for likekjønnet vigsel. Det skal likevel legges til at det er store brytninger i UMC, og mange har allerede sluttet seg til Global Methodist Church. Vedtaket i UMC ble kommentert i norske medier som viste til at Sentralkonferansen har myndighet over Metodistkirken i Norge, som ikke kan vedta ny vigselsliturgi på egen hånd. Et relevant spørsmål er derfor hvordan den norske Metodistkirken likevel har kunnet sende inn søknad om en oppdatert og revidert vigselsordning for likekjønnet ekteskap.
Da Stortinget vedtok reformen felles ekteskapslov i 2008, ble det vedtatt en egen bestemmelse i § 16 som sa at «ekteskap er ugyldig dersom prest i Den norske kirke ikke har fulgt liturgi fastsatt av Kirkemøtet.»
Selv om denne bestemmelsen i sin ordlyd kun omhandlet Den norske kirke, så bekreftet departementet at bestemmelsen skulle forstås analogt for alle tros- og livssynssamfunn med vigselsmyndighet: For at ekteskapsinngåelsen skal være gyldig måtte vigslere i alle tros- og livssynssamfunn følge det ritualet / liturgien / ordningen som er godkjent av myndighetene.
I forbindelse med følgerevisjon av ekteskapsloven etter vedtak av ny trossamfunnslov, ble denne bestemmelsen tatt ut av ekteskapsloven, fordi den ikke lenger var relevant for Den norske Kirke i og med at Kirkemøtet hadde vedtatt liturgi for vigsel av likekjønnede.
Verdialliansen søkte i 2021 å avklare om bestemmelsen likevel var opprettholdt for tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske Kirke: Er vigslere fristilt til å foreta vielser slik de selv ønsker, eller må de fortsatt forholde seg til den ordningen som er godkjent for det tros- eller livssynssamfunnet de er vigslere i?
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet var helt tydelige i sitt svar 2. juli 2021:
«For tros- og livssynssamfunn er det kun det vigselsrituale som er godkjent av Bufdir som kan benyttes. Benytter man et annet kan det medføre ugyldighet.»
Etter signaler i mediene den siste tiden om at Metodistkirken i Norge om kort tid ville åpne for likekjønnet vigsel har derfor spørsmålet vært: Hvordan er dette mulig uten at det først er vedtatt, søkt om og godkjent en ny liturgi? Og hvordan kan det søkes om en ny liturgi som er i konflikt med United Methodist Church?
Innsyn hos Bufdir viser at pådrivere for ny vigselsordning i den norske Metodistkirken søkte å avklare sin strategi med myndighetene tidligere i år. I henvendelse 27. mars 2023 til Bufdir spør Ole-Einar Andersen:
Dersom Metodistkirkens Årskonferanse 2023 likevel velger å vedta en vigselsliturgi for likekjønnede, vil den da kunne godkjennes og være juridisk gyldig i Norge?
Har norsk lov forkjørselsrett framfor «intern internasjonal kirkerett»? Eller vil en slik vigselsliturgi ikke være gyldig i Norge så lenge vi formelt er tilknyttet en kirke som i sin Kirkeordning har paragrafer som fordømmer homofili som «i strid med kristenlære», og som ikke overlater spørsmålet om vigselsliturgi til nasjonalt årskonferansenivå?
Bufdir svarer allerede dagen etter, 28. mars 2023:
Et av vilkårene for å få godkjent et vigselsritual, er at det ikke strider mot norsk lov og alminnelige likestillingsprinsipper. Det er blant annet et vilkår at de samme spørsmålene blir stilt til begge parter. Samt at vigsler erklærer partene for ektefolk.
Dersom dere sender inn et vigselsritual for likekjønnede, som samsvarer med norsk lov og alminnelige likestillingsprinsipper, vil det kunne godkjennes og være juridisk bindende. Dette gjelder uavhengig av om kirkeordningen har et annet syn på likekjønnet ekteskap.
Bufdir presiserer her at et lovlig vedtak fra et norsk trossamfunn om å søke å utvide vigselsmyndigheten til å omfatte likekjønnede par vil kunne godkjennes. Bufdir kan naturligvis ikke ved sin behandling av en søknad fra Metodistkirken i Norge, som er et selvstendig rettssubjekt med eget organisasjonsnummer, foreta noen vurdering av om søkeren har dekning for søknaden i sin tilknytning til United Methodist Church.
Først ble det av kilder i Metodistkirken vist til at det ikke var nødvendig med ny liturgi. Enkelte tekstalternativer i vigselsliturgien fra 1970 kunne leses på en kjønnsnøytral måte, og dermed ha slik fleksibilitet at de kunne strekkes til anvendelse også ved vigsel av likekjønnede par.
En naturlig innvending mot dette ville være at en slik anvendelse av 1970-liturgien aldri var intensjonen. Dette bekreftes ikke minst av høringsuttalelsen fra Metodistkirken i Norge til den nye reformen for felles ekteskapslov i 2008. Dersom 1970-liturgien ble anvendt ved likekjønnet vigsel ville det åpenbart være en grunnleggende omgåelse av godkjent liturgi, med risiko for at slik ekteskapsinngåelse kunne bli kjent ugyldig.
Spørsmål til Metodistkirken selv om trossamfunnets liturgi for vigsel, besvares med henvisning til dokumentet «VIGSEL METODISTKIRKEN I NORGE 2023» som ble lagt ut på trossamfunnets nettsider i går, 27. juni.
Ved oppfølgende spørsmål om hvorfor trossamfunnet viser til en liturgi datert 2023 når trossamfunnets godkjente liturgi har dato 20. august 1970 blir det opplyst at den nye liturgien er sendt til departementet for godkjenning.
Bufdir derimot, opplyser i dag, 28. juni, at det ikke er registrert noen søknad fra Metodistkirken i Norge om å få godkjent noen ny liturgi for vigsel. Ny henvendelse til Metodistkirken avklarer at søknaden om godkjennelse av ny vigselsliturgi ble sendt i går, 27. juni.
Spørsmålet som reiser seg ved den prosessen som nå avdekkes er hvilken forankring søknaden som er sendt fra Metodistkirken i Norge har i kirkens egne organer.
I spørsmålet som ble sendt til Bufdir i mars vises det til at ny liturgi for Metodistkirken i Norge skal behandles på Årskonferansen 2023. Årskonferansen avholdes i Larvik førstkommende helg.
Hva slags behandling legges det opp til når det allerede foreligger en ny liturgi for likekjønnet vigsel som allerede er publisert på trossamfunnets nettsider som gyldig liturgi, og søknaden til Bufdir om godkjennelse av denne er sendt til Bufdir i ekspressfart for innregistrering og behandling før Årskonferansen samles?
Tempoet utløser flere spørsmål:
1: Hvordan kan Metodistkirken i Norge vedta ny liturgi for vigsel i konflikt med vedtak i United Methodist Church?
2: Hvilke prosesser og organer i Metodistkirken i Norge har utarbeidet og vedtatt ny liturgi for vigsel som tilsidesetter trossamfunnets tidligere teologi, liturgi og uttalte forståelse?
3: Har de prosesser og organer som har utarbeidet en ny liturgi for vigsel i Metodistkirken i Norge det uttømmende mandatet og kompetansen til å gjennomføre denne prosessen slik det har skjedd?
4: Er det naturlig at Metodistkirken i Norge omdefinerer sin historiske ekteskapsforståelse og søker om godkjennelse av en ny vigselsliturgi 3 dager før trossamfunnets Årskonferanse samles i Larvik?
5: Dersom det finnes tvil om det legale grunnlaget for den nye vigselsliturgien som Metodistkirken i Norge nå har søkt myndighetene om å få godkjent, så må liturgien avvises av Bufdir. På samme måte som Brønnøysund har formelle krav til å foreta endringer i styre og andre forhold som registreres for foreninger, bedrifter og organisasjoner, må Bufdir sikre at alle formelle hjemler og grunnlag er ivaretatt når de godkjenner et trossamfunns gjennomgripende endringer av sin tidligere og historiske forståelse av ekteskap og vigsel.
Hvorfor er de indrekirkelige prosessene i Metodistkirken aktuelle også utenfor Metodistkirken?
Med tiltagende uro i flere tros- og livssynssamfunn så har det som skjer i Metodistkirken betydning for andre tros- og livssynssamfunn og for samfunnet i alminnelighet.
For ordens skyld: I og med at det er temaet vigsel av likekjønnede som her er grunnleggende, så presiserer Verdialliansen at vårt anliggende ikke er å frata noen rett til juridisk ramme rundt sitt samliv. EMK skiller mellom retten til å ha slik juridisk ramme, og retten til å inngå ekteskap.
Vi vedlegger høringsuttalelsen i 2007 til første utkast til reformen «felles ekteskapslov», et notat som oppsummerer omfang og konsekvenser av reformen som Stortinget vedtok i 2008 og guide fra Menneskerettighetsdomstolen til hvordan retten til å inngå ekteskap kan forstås.
BREV FRA VERDIALLIANSEN 3. JULI 2023 TIL BUFDIR OG STATSFORVALTERNE I OSLO OG VIKEN OG I AGDER