Avviser kriminalisering av påvirkning av allmenn meningsdannelse for ideelle formål

Verdialliansen er bekymret for at ny lovgivning kan kriminalisere internasjonalt samarbeid for for korrekt forståelse av menneskerettighetene, og vil primært at ny lovgivning skal forsvare rikets sikkerhet fremfor beslutninger og den allmenne meningsdannelsen.

Bakgrunnen er at Solberg-regjeringen i 2021 påbegynte utredning av endringer i straffeloven, straffeprosessloven og politiloven for kriminalisere samarbeid med fremmed etterretningstjeneste om å utøve påvirkningsvirksomhet mot beslutninger og den allmenne meningsdannelsen. Sommeren 2021 ble det avholdt en høring om saken.

Etter regjeringsskiftet fortsetter utredningen i lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet. Verdialliansen deltok ikke i høringen, men har nå levert synspunkter til Justis- og beredskapsdepartementet og anmodet om at disse legges til sakens videre behandling.

Verdialliansen arbeider med temaer som kan skape naturlig samarbeid med utenlandske organisasjoner, aktører og kanskje også utenlandske representasjoner i Norge. Dersom dette skjer, vil ikke noe være unntatt offentlighet eller ha behov for hemmelighold. Formålet er å forsvare kristne verdier, og menneskerettighetskonvensjonene slik de er begrunnet og med det språket og begrepsinnholdet som var utgangspunktet.

Verdialliansen oppsummerer:

1: Endringer i straffeloven, straffeprosessloven og politiloven bør kriminalisere handlinger som er rettet mot rikets sikkerhet fremfor beslutninger og allmenn meningsdannelse.

Dersom regjeringen likevel vil regulere ulovlig påvirkningsvirksomhet:

2: Norsk lov må være bærekraftig og prinsipiell, ved at norske borgere og organisasjoner ikke kan straffes for atferd, samarbeid og handlinger med andre staters representasjon i Norge, i forhold der kontakten og samarbeidet har vært tilsvarende Norges invitasjon til samarbeid med sivilsamfunnet i stater der Norge er representert.

3: Norske aktører må kunne forholde seg til utenlandske representasjoner i Norge, tilsvarende hvordan Norge samarbeider med sivilsamfunnets aktører i stater der Norge er representert.

4: Aktivitet og samarbeid for å påvirke beslutninger og meningsdannelse i Norge kan ikke være ulovlig dersom formålet som aktiviteten og samarbeidet søker å fremme i seg selv er lovlig.

5: Det må defineres bedre hva som menes med fremmed etterretningstjeneste. Norske aktørers dialog med utenlandske staters representasjon i Norge kan finne sted uten at den norske aktøren vet hvilke funksjoner og tilknytninger de personer innehar som det er kontakt med.

6: Økonomiske bidrag fra utlandet kan ikke alene vurderes som bevis på noe ulovlig. Norske aktører med ideelt formål bør kunne støttes fra utlandet (Verdialliansen har ikke slik støtte).

7: For at et forhold skal være straffbart må det foreligge konspirasjon, økonomisk vinning utover det ideelle formålet og åpenbar hensikt å skjule dialogen, kontakten og samarbeidet fra innsyn og åpenhet. En ideell organisasjon må f eks kunne referere de aktuelle aktivitetene åpent i styrereferater, årsmeldinger og artikler i egne informasjonskanaler.

8: Det fremlagte forslaget forstås å særlig søke regulering av påvirkningsvirksomhet som har et formål av ideell, ideologisk, politisk og kanskje verdimessig karakter.

Dersom påvirkning av beslutninger og allmenn meningsdannelse skal kriminaliseres, så må reguleringen likebehandle ethvert formål med påvirkningen.

Det er urimelig at forbud mot på påvirke beslutninger og allmenn meningsdannelse får en innretning som særlig rammer ideelle formål, mens økonomiske formål ikke er berørt, ref høringsnotatet pkt. 5.2.6: «En kriminalisering av samarbeidshandlinger i bredere forstand reiser kompliserte spørsmål som departementet ikke har hatt anledning til å utrede i denne omgang, og det fremmes derfor ikke et konkret lovforslag som rammer slik atferd».

Dersom det ikke lar seg gjøre å kriminalisere påvirkningsvirksomhet mot beslutninger og allmenn meningsdannelse med en prinsipiell, objektiv og formålsuavhengig lovgivning, så bør utredningen heller søke tilbake til den type innretning som §§ 97 a og 97 i den tidligere straffeloven 1902 uttrykte, der rikets sikkerhet er den sentrale verdien som må forsvares.

VERDIALLIANSEN TIL JUSTIS OG BEREDSKAPSDEPARTEMENTET VEDR PÅVIRKNINGSVIRKSOMHET 140522

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.