7. juni: Utdanningsdirektoratet kommuniserer uklart om eget regelverk

Utdanningsdirektoratet (Udir), som er statens forvaltningsorgan med ansvar for utviklingen av barnehage, grunnskole og videregående opplæring, kommuniserer i konflikt med sitt eget regelverk.

Verken Opplæringsloven og lovens forskrift, eller skolens læreplaner (samlet av oss i ett pfd-dokument), eller barnehageloven med forskrift om rammeplan, forutsetter at alle norske offentlige skoler og barnehager skal ha obligatoriske markeringer av Pride og felles samlinger om regnbueflagget.

Dette vet selvsagt Utdanningsdirektoratet (Udir). Likevel gir direktoratet informasjon som blir forstått dithen at Pride og regnbueflagget skal ha en fremtredende plass i skoler og barnehager:

KONFLIKT OG DOBBELTKOMMUNIKASJON.

Konflikten som ligger skjult i å gi Pride en obligatorisk plattform i skolene og barnehagene, samtidig som dette ikke har hjemmel i Opplæringsloven eller Barnehageloven, løser Utdanningsdirektoratet med avansert dobbeltkommunikasjon.

Mottagerne oppfatter budskapet som en legitimering av obligatoriske Pridemarkeringer i skoler og barnehager, samtidig som Utdanningsdirektoratet ikke har gjort noe forvaltningsvedtak om dette.

Utdanningsdirektøren håndterer denne konflikten i sitt innlegg i Aftenposten med formuleringer om at markering av Pride «ikke er det samme som å si at man ikke skal diskutere ulike livssyn knyttet til kjønn og seksualitet. Tvert imot er det en god anledning nettopp til å diskutere ulike syn i klasserommet. Fri ytring og diskusjon er helt avgjørende for å lykkes med å fremme likeverd og motvirke fordommer og diskriminering. Lærerne og skolen har ansvar for at klassen blir en trygg ramme der alle kan ytre seg».

Hva mener egentlig utdanningsdirektøren?

HVA FORVENTES EGENTLIG AV ELEVENE?

Skal elevene være pålagt å stille opp når prideflagget heises, og synge «Barn av regnbuen», og ved dette ha tilegnet seg kunnskap og kompetanse til å ytre seg kritisk og reflektert i klasserommet etterpå, f.eks. ved å kommentere at det de nettopp var med på, er aktiviteter av en slik type som hører hjemme i stater hvor ideologisk og politisk ensretting er lovregulert og institusjonalisert?

Vi mener at Pride og prideflagget verken skal forbys eller påtvinges.

Spørsmålet er ikke om skolene kan ha undervisning og aktiviteter som handler om og tar opp Pride, eller om hele fenomenet Pride skal være usynlig.

Det er måten det skjer på, som er avgjørende.

Skolene kan og skal speile samfunnet, og gi elevene kunnskap og kompetanse til å forstå og reflektere over det samfunnet de er en del av og skal vokse inn i.

TVANG HØRER IKKE HJEMME I SKOLER OG BARNEHAGER.

Poenget er at dette må skje i rammen av læreplanens kunnskapsmål og overordnet verdier og prinsipper. Da er det ikke anledning til å tvinge elevene til å delta i markeringer som avviser kritisk refleksjon og respekt for den enkeltes verdier, livssyn, overbevisning og personlige grenser og integritet.

Hvis Utdanningsdirektoratet mener at det innholdet som Pride og regnbueflagget representerer, skal forstås som kunnskapsmål, som det dermed ikke kan gis fritak for, må Utdanningsdirektoratet først ha en utredningsprosess for endring i lov, forskrift og læreplanverk, med høringer og demokratiske vedtak, hvor dette kan gis hjemmel.

DET AVGJØRENDE SPØRSMÅLET.

Det spørsmålet Utdanningsdirektoratet og utdanningsdirektør Morten Rosenkvist unnlater å besvare, er om, og i hvilket omfang, Pride skal ha en normerende og definerende funksjon på skolens overordnede prinsipper, grunnverdier og kunnskapsmål.

Å unnlate å berøre slike viktige spørsmål er kritikkverdig, fordi Utdanningsdirektoratet med denne dobbeltkommunikasjonen undergraver sin egen autoritet som forvaltningsorgan for norsk skoleutvikling.

I stedet kaster direktoratet seg på en ytterliggående og populistisk agenda. Pride og regnbueflagget populariseres til markering og symbol for allmenne verdier, også slike verdier som er lovfestet i opplæringsloven og barnehageloven, som menneskerettigheter, mangfold og inkludering.

Når, hvor og av hvem er det gjort vedtak om at norsk lov har regnbueflagget som symbol og defineres ved markering av Pride?

UDIR GÅR UT OVER SITT MANDAT.

Utdanningsdirektoratet har ikke mandat til å vedta at elever, foreldre og pedagoger i skoler og barnehager skal forbys å mene at Pride har et politisk budskap, og at dette politiske budskapet ikke er kunnskapsmål i dagens læreplanverk, og heller ikke i barnehagenes rammeplan.

Utdanningsdirektoratet bør, mer enn noen andre, fremme respekt og forståelse for likestillings- og diskrimineringsloven og menneskerettighetene, der personer og grupper med en stor bredde av identiteter, orienteringer, livssyn, overbevisninger og klasser, finner kompetanse til å lede motsetninger inn i demokratiske prosesser og institusjoner.

En slik demokratikompetanse synes Utdanningsdirektoratet i dag å være en motkraft til.

Godkjenningsordningen for læremidler opphørte for over 20 år siden. Utdanningsdirektoratet kan derfor ikke publisere artikler, pressemeldinger og støttemateriell som gir inntrykk av å dekke læreplanene og rammeplanen, uten at dette er tilfelle.

SKOLEN SKAL VÆRE STYRT AV LÆREPLANENE, IKKE AV SKOLEBØKER OG STØTTEMATERIELL.

Opplæringen i norsk skole skal være læreplanstyrt, ikke læremiddelstyrt. Heller ikke av støttemateriell og artikler fra Utdanningsdirektoratet.

Det er stor frihet og fleksibilitet for gode skoler og lærere til å hente inn materiell, ressurser og læremidler, men formålet må være å bygge opplæringen og undervisningen opp om læreplanens verdier og kunnskapsmål.

Alle aktiviteter og materiell må være tilgjengelig for kritisk refleksjon og anerkjennelse av den enkeltes verdier, overbevisninger og personlige grenser og integritet.

Læreplanverket med kunnskapsmål og overordnede verdier og prinsipper, tolker seg selv.

UDIR PÅ FACEBOOK.

Utdanningsdirektoratet skriver i dag på sin Facebookside:

«Alle barn og unge skal oppleve å være del av et fellesskap i barnehage og skole. Det er spesielt viktig for de som ikke føler seg helt som de andre. For jenta som hver dag ønsker at hun ble forelsket i en gutt. Eller han som føler seg mer og mer feil etter slengbemerkninger og skjellsord i skolegården. Skolens arbeid for likeverd og retten til å være seg selv, kan være livsviktig for disse elevene

Våre kommentarer ovenfor avviser ikke noe av dette. Men det finnes mye som tilsier at Pride og prideflagg ikke er en god, samlende og pedagogisk måte å løse disse utfordringene på.

Skolenes og barnehagenes forpliktelse til et trygt miljø — også for alle som er skeptiske til Pride og prideflagg — følger av norsk lov og menneskerettighetene.

En fargerik bukett i juni er et prosjekt fra Verdialliansen.no og MorFarBarn.no

Del