3 juni: Menneskerettighetene slik de faktisk er, ikke slik sterke grupper ønsker de skal være

Menneskerettighetene gjelder for ethvert menneske, og de gjelder i kraft av det å nettopp være menneske. Det er viktig å forstå menneskerettighetene slik de faktisk er, ikke slik sterke grupper ønsker de skulle være. Se denne artikkelen i Store Norske Leksikon.

MENNESKERETTIGHETENE I NORSK LOV

I Norge har Stortinget vedtatt loven om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven). Fem internasjonale menneskerettskonvensjoner er vedlagt loven, og de skal dermed gjelde som norsk lov i den utstrekning de er bindende for Norge.

De fem konvensjonene er:

1) Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), med protokoller

2) Den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter

3) Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, med protokoller

4) FN’s konvensjon om barnets rettigheter, med protokoller

5) Konvensjon om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner

FN’s VERDENSERKLÆRING FOR MENNESKERETTIGHETER

FNs verdenserklæring for menneskerettigheter ble vedtatt av FN’s generalforsamling i 1948. Kan også leses her på FN sambandets nettsider.

Norge var ett av 48 medlemsland i FN som stemte for Verdenserklæringen. Verdenserklæringen består av 30 artikler og er et grunndokument i det internasjonale arbeidet for menneskerettigheter, som inkluderer de konvensjonene som Stortinget har vedtatt å ta inn i den norske menneskerettsloven.

NOEN FAKTA

Nå i juni måned kan det være nyttig å kjenne til følgende fakta:

Barnets rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem fremgår av FNs barnekonvensjon Art. 7.1. Da artikkelen opprinnelige ble vedtatt, var det helt klart at begrepet «foreldre» la til grunn biologisk far og biologisk mor. Se vårt eget faktaark om dette.

Retten til «den høyest oppnåelige helsestandard» fremgår både av Barnekonvensjonen Art. 24 og Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, Art. 12.

Ifølge den norske Nasjonal faglig retningslinje for kjønnsinkongruens skal likevel barn, ungdom og enhver annen person med kjønnsinkongruens kun møte bekreftelse for kjønnsidentitet som ikke er i samsvar med kroppen. Retningslinjen har ikke engang som et alternativ for utredning og behandling at helsetjenesten skal bidra til trygt samsvar mellom personens fødselskjønn og identitet.

Dette er bakgrunnen for vår kritiske refleksjon og argumentasjon om radikal kjønnsteori og «kjønnsmangfold» som kunnskapsgrunnlag og basis for opplæring i grunnskolen. Se mer om dette i senere oppdateringer.

Del