28. juni: Prosess for å innføre tredje juridisk kjønn er uten menneskerettslig forpliktelse

Stortinget har ikke vedtatt innføring av et tredje juridisk kjønn, men arbeidet for dette er i full gang, uansett.

I 2022 fikk Bufdir følgende oppdrag fra Barne- og familiedepartementet: «… å gjennomføre en utredning om innføring av et tredje juridisk kjønn. Utredningen skal gjennomføres i dialog med/gjennom involvering fra berørte aktører.»

Rapporten fra utredningen ble publisert 22. juni 2023. På side 20 i utredningen opplyses det at medisinske spørsmål ikke er berørt. Utredningen hevder likevel å ha identifisert manglende medisinsk behandling for «ikke-binære» personer som en hovedutfordring.

Dersom Stortinget ønsker å innføre en tredje kjønnskategori, anbefaler rapporten å «opprette en tredje juridisk kjønnskategori i folkeregisteret kombinert med en gjennomgang av relevant lovgivning. Tiltaket betyr at det opprettes en tredje kjønnskategori i folkeregisteret, i tillegg til kvinne og mann» (side 135).

Anbefalingen forstås slik at «en tredje juridisk kjønnskategori» skal være en selvstendig kjønnskategori, basert på ikke-binær kjønnsidentitet. Alternativet kunne være en nøytral kategori for registrering av kjønn, kategorisert som «kjønn ikke registrert», uten å anta kjønnsidentitet til personer i kategorien.

REVISJON AV LOV OM ENDRING AV JURIDISK KJØNN?

Dersom regjeringen foreslår, og Stortinget vedtar, en tredje juridisk kjønnskategori basert på såkalt kjønnsidentitet, antas det at dette vil skje ved revisjon av Lov om endring av juridisk kjønn, som ble vedtatt i 2016.

Med hjemmel i loven kan allerede kjønnskategoriene mann og kvinne registreres uavhengig av både subjektiv opplevd kjønnsidentitet og kroppens kjønn. En eventuell ny, tredje juridisk kjønnskategori antas derfor å kunne registreres på samme måte, ved egenerklæring, uten krav om diagnose, medisinske inngrep eller definert kjønnsidentitet.

Selv om en ny, tredje juridisk kjønnskategori vil bli politisk begrunnet med hensynet til «ikke-binære» personer, forutsetter vi at en ny lov vil likebehandle den nye kjønnskategorien med kategoriene for juridisk mann og juridisk kvinne. Dermed vil heller ikke registrering av juridisk kjønn i en ny tredje juridisk kjønnskategori, etterspørre kjønnsidentitet.

Oppbruddet fra de objektive kriteriene for kjønnskategoriene mann og kvinne kan etter vår vurdering ha bidratt til økt etterspørsel av medisinske inngrep for å bekrefte personers subjektive opplevelse av, eller preferanse for, en individuelt valgt kjønnsidentitet.

Denne utviklingen antas å øke med en ny, tredje juridisk kjønnskategori.

Dersom begrunnelsen for en eventuell tredje juridisk kjønnskategori utvikles videre, vil kjønnsidentiteter som krever flertallspronomen også kunne kreve egen juridisk kjønnskategori, jf. svaret fra regjeringens svartjeneste ung.no.

DAGENS LOVVERK ER IKKE I STRID MED MENNESKERETTIGHETENE.

Utredningen fra Bufdir er vedlagt en juridisk betenkning foretatt av advokatfirma Lund & Co (vedlegg 7, pdf-filens sidenr. 289-376). Betenkningen inneholder på side 311 en oppsummering av påståtte internasjonale forpliktelser og føringer, som kan gi inntrykk av at det foreligger en konvensjonshjemlet forpliktelse til å «sikre transpersoner rett til juridisk anerkjennelse av endret kjønnsstatus fra mann til kvinne eller omvendt».

Betenkningen fastslår likevel korrekt faktum: «I mangel på autoritativ avklaring, må det legges til grunn at det per i dag ikke foreligger en plikt efter konstitusjonelle og internasjonale menneskerettigheter til å anerkjenne mer enn to juridiske kjønnskategorier. Det er ikke grunnlag for å konkludere med at dagens binære tokjønnsmodell er i strid med menneskerettighetene». (våre uthevninger)

Lov om endring av juridisk kjønn er basert på en egenerklæring uten krav om verken kjønnsidentitet eller at søker om endring av juridisk kjønn er «transperson».

Like lite som det foreligger menneskerettslig forpliktelse til å vedta en tredje juridisk kjønnskategori, foreligger det noen menneskerettslig forpliktelse til å vedta noen slik lov om endring av juridisk kjønn som Norge gjorde i 2016.

HVORFOR BRY SEG?

Hvorfor bryr vi oss om dette?

Krangler vi bare med folks rett til å leve det livet de selv ønsker?

På ingen måte! Men slike lovendringer blir definerende for hvordan samfunnet snakker om og definerer kjønn, på alle samfunnsområder. Dette blir ideer som påtvinges hver eneste borger i Norge, også ned i barnehager og skoler.

Dette blir en villet og påtvunget forvirring — ikke minst blant barn og unge — som igjen krever rett til kostbar og ofte langvarig/livsvarig medisinsk behandling, betalt av helsevesenet, for å bekrefte forvirringen.

Derfor har vi rett — og dypest sett plikt — til å være en motstemme som problematiserer slike dyptgripende samfunnsendringer. Det handler bl.a. om demokrati, pluralisme, ytrings-, livssyns- og samvittighetsfrihet, samt respekt for meningsmangfold og ulike virkelighetsforståelser.


EN FARGERIK BUKETT I JUNI er et prosjekt fra Verdialliansen.no og MorFarBarn.no

Vil du vurdere å støtte dette prosjektet?
Eller kanskje bli medlem i Verdialliansen og dermed støtte arbeidet vårt?

Små og store gaver mottas med takknemlighet! På forhånd tusen takk!
Gaver kan sendes til Verdialliansens konto: 1602 47 51140
Både Verdialliansen og Stiftelsen MorFarBarn er driftet utelukkende ved private gaver.

Klikk her for å lese om medlemskap i Verdialliansen.

Del