26. juni: Rotfestet i norsk motkulturtradisjon

Motkulturen som skal korrigere statens ambisjoner om radikale reformer og økt makt, også inn i privatsfæren, må hente inspirasjon fra vår egen norske identitet og historie for grasrotmobilisering.

EN STAT SOM ØKER SIN MAKT

Motsetninger trer tydeligere frem i det norske samfunnet. Staten øker sin makt og konsentrerer stadig mer kapital i offentlig sektor. Politiske reformer og reguleringer griper inn i privatsfæren og utfordrer menneskerettighetene i det liberale demokratiets navn. Borgere, familier, bedrifter, tros- og livssynssamfunn invaderes av en grenseoverskridende stat med stadig mindre respekt for den private sfæren.

HVA ER DEN BESTE STRATEGIEN FOR Å MØTE UTFORDRINGENE?

Når grensen er nådd, må folk velge strategi. Hvordan skal det reageres? Hvilke språk skal benyttes? Hvordan skal det reageres mot en økonomisk, kulturelt, ideologisk og politisk ekspansiv og radikalisert stat?

Det kan være nærliggende for mange å søke til språk og verdensbilder som er inspirert av ideen om en global kulturkrig. Begreper som «identitetspolitikk», «woke», «kanselleringskultur» og «politisk korrekt» er enkle å benytte og lette å ty til, men gir lite forståelse av hva som helt konkret er konfliktlinjene.

Når kristen tro, identitet og verdier skal forsvares som legitimt og som like beskyttet av menneskerettighetene og like beskyttet mot diskriminering som andre identiteter og diskrimineringsgrunnlag, kan det hentes inspirasjon og kunnskap fra troens egne grunnvoller. Slik Paulus ble inspirert til å levere et forsvar der han henviste til sine rettigheter som romersk borger, har også vi rett til å forsvare våre rettigheter som kristne.

Da er altså vår strategitenkning at det er mer effektivt å forankre en demokratisk, kristen motkultur i norske tradisjoner fremfor i internasjonale konfliktlinjer.

INSPIRASJON FRA NORSK HISTORIE OG KULTUR

Norske fortellinger, språk og historie gir rik inspirasjon til ideen og fortellingen om hvordan sentralmakt kan og bør korrigeres og begrenses. Norsk historie om generasjoners demokratiske mobilisering må ikke undervurderes eller glemmes. Grasrotmobilisering har lange tradisjoner i Norge, og bør hentes frem igjen. Viktige verdier ved denne historien er at den anerkjenner demokratiets prosesser, institusjoner og spilleregler.

Vi mobiliserer ikke for å delegitimere staten og demokratiet, men for å være et korrektiv i de sakene som er grunnlaget for mobiliseringen.

Den norske motkulturtradisjonen er kulturåpen. Den er ikke konspirativ, og den avviser ikke betydningen av internasjonale relasjoner og samarbeid.

Det er gode grunner til å hevde at de tradisjonelle norske motkulturene, som har tradisjoner mange generasjoner tilbake, er mer liberale og mangfoldige enn de politiske strømningene og trendene som i dag pynter seg med å være «liberale».

FOLKEEVENTYRENE

I de norske folkeeventyrene finner vi sterke personligheter som «Prinsessa som ingen kunne målbinde», «Kjerringa mot strømmen» og «Espen Askeladd». Dette er karakterer som finner gjenklang i den norske folkesjel. Dette er sterke profiler og forbilder i den norske folkelige demokratitradisjonen. Disse kan i dag inspirere en gryende grasrot som ikke vil la seg innordne under den omfattende ideologiske og politiske (om)skoleringen som finner sted, men heller møte statens radikalisering med sunn folkelig fornuft.

Verdialliansen vil komme tilbake senere med en mer omfattende vurdering av hele denne tematikken, med eksempler på norske motkulturer og grasrotmobilisering fra Hans Nielsen Hauge og fram til vår tid.

Et par eksempler tar vi likevel tid til her, i denne blomsten i vår juni-bukett:

HUSMØDRE BLE BRYGGESJAUERE

I 1946 aksjonerte flere hundre husmødre i Oslo. Bryggearbeiderne gjennomførte prisverdige aksjoner mot det fascistiske regimet i Spania ved at de nektet å losse M/S Dicto, som hadde kommet til Oslo med flere hundre tonn tomater, kaffe og hud. Dette skapte konflikt med kvinnene, som ikke på noen måte støttet Franco, men de ville ha friske tomater til barna. Ifølge Aftenposten hadde kvinnene først gått til Stortinget, men der ble de avvist.

«Brygga, jenter!» ropte en av kvinnene, og dermed toget flere hundre engasjerte damer fra Stortinget til Filipstadkaia, hvor de forserte bryggearbeiderne og på egen hånd losset skipet for tomater. «Vi vil ikke bo i et mannfolkstyrt Molboland!», sto det på en av plakatene. Kvinnenes aksjon og sivile ulydighet viser at grasrota ikke alltid lar seg styre av hvordan andre forteller dem hva de skal gjøre og ikke gjøre.

FORELDREAKSJONEN MOT SAMNORSK

Et annet eksempel for lærere, foreldre og barnehageansatte som ikke finner seg i at barn i norske barnehager og skoler blir utfordret til å finne ut hvilken «kjønnsidentitet» de har, kan la seg inspirere av «Foreldreaksjonen mot samnorsk» for 70 år siden.

På den tiden hadde staten en idé om å samle de to sidestilte skriftspråkene bokmål og nynorsk i ett felles skriftspråk, som ble kalt samnorsk. Dette førte til motaksjoner, og «Foreldreaksjonen mot samnorsk» ble etablert. Organisasjonen samlet over 300 000 underskrifter mot samnorsk og tok i 1953 initiativ til en «rettingsaksjon» der foreldre rettet samnorske ord og uttrykk i skolebøkene.

Flere hundre tusen foreldre som retter i skolebøkene! Kanskje en aksjonsform som kan inspirere elever og foreldre også i vår tid?

LEIF JUSTER og ERNST DIESEN

Vi avslutter dagens blomst med et revynummer med Leif Juster og Ernst Diesen. Her kaster de et skråblikk nettopp på samtidens samnorskprosjekt, og foreldrenes retting av skolebøker blir brukt i revynummeret.

«Skolesketsjen» er 70 år gammel, men tåler et gjensyn / gjenhør.

SKOLESKETSJEN – LYD

SKOLESKETSJEN – VIDEO


En fargerik bukett i juni er et prosjekt fra Verdialliansen.no og MorFarBarn.no

Vil du vurdere å støtte dette prosjektet?
Eller kanskje bli medlem i Verdialliansen og dermed støtte arbeidet vårt?

Små og store gaver mottas med takknemlighet! På forhånd tusen takk!
Gaver kan sendes til Verdialliansens konto: 1602 47 51140
Både Verdialliansen og Stiftelsen MorFarBarn er driftet utelukkende ved private gaver.

Klikk her for å lese om medlemskap i Verdialliansen.

Vi har ikke del i de samme privilegier som Foreningen FRI m.fl., som med sine 20 ansatte og tallrike kurs i «Rosa kompetanse» (og ca 4.000 medlemmer) er tilnærmet fullfinansiert av staten

Del