11. juni: Skolens forpliktelser etter norsk lov, folkeretten og menneskerettighetene

Dagens blomst er en kort gjennomgang av forpliktelser og rammer for grunnskolen i Norge. Ensretting som ikke respekterer dette, medfører etter vår vurdering brudd på skolens forpliktelser.

GRUNNLOVEN

Skolene må naturligvis drives innenfor rammen av Grunnloven. Vi fremhever § 2 om Statens verdigrunnlag, § 92 om Menneskerettighetene og § 109 om Retten til utdannelse.

OPPLÆRINGSLOVEN

Opplæringsloven regulerer grunnskolen og den videregående opplæringen.

Vi fremhever § 1, som er Formålsparagrafen. Der står det bl.a.:

Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.

Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane.

Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.

Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.

I Opplæringslovens § 2-3a understrekes det at «skolen skal vise respekt for elevane og foreldra sine religiøse og filosofiske overtydingar og sikre retten til likeverdig opplæring».

FORSKRIFT

Forskriften til opplæringsloven gir utfyllende bestemmelser. Forskriften presiserer at opplæringen skal være i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020, og: «Dette er forskrifter til opplæringsloven og skal styre innholdet i opplæringen.»

LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2020

Læreplanenes overordnede del gir verdier og prinsipper for grunnopplæringen. De enkelte fagplanene er gitt en felles struktur med tverrfaglige temaer, grunnleggende ferdigheter, kompetansemål og vurderinger.

HELSE OG MILJØ I BARNEHAGER, SKOLER OG SKOLEFRITIDSORDNINGER

Dette er en forskrift til Folkehelseloven. Formålet er «å bidra til at miljøet i barnehager, på skoler, skolefritidsordninger og leksehjelpordninger fremmer barns og elevers helse, trivsel, lek og læring, samt at sykdom, skade og alvorlige hendelser forebygges».

LIKESTILLINGS- OG DISKRIMINERINGSLOVEN

Likestillings- og diskrimineringsloven skal fremme likestilling og hindre diskriminering. Loven gjelder også for skolene. Lovens § 1 lister opp en rekke «diskrimineringsgrunnlag», bl.a. kjønn, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, m.m. Skolene har ikke anledning til å velge ut noen diskrimineringsgrunnlag som særlig prioriterte, og andre som nedprioriterte.

MENNESKERETTSLOVEN

Menneskerettsloven med fem vedlagte menneskeretts-konvensjoner i norsk og engelsk versjon, gjelder som norsk lov i den utstrekning de er bindende for Norge.

De fem vedlagte konvensjonene som er tatt inn i norsk lov er:
1) Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK),
2) Den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter,
3) Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter,
4) FNs konvensjon om barns rettigheter og
5) Konvensjon om avskaffelse av alle former for diskriminerings av kvinner.

En viktig referanse for skolene er EMK, første tilleggsprotokoll, Art. 2:

«Ingen skal bli nektet retten til utdanning. Funksjoner staten påtar seg i utdanning og undervisning, skal den utøve med respekt for foreldres rett til å sikre slik utdanning og undervisning i samsvar med deres egen religiøse og filosofiske overbevisning

UNESCO-KONVENSJONEN MOT DISKRIMINERING I UNDERVISNINGEN

Norge er forpliktet på UNESCO-konvensjonen mot diskriminering i undervisningen. Teksten i Article 5.1.(B) Konvensjonens Article 5.1.b spesifiserer at ingen barn skal tvinges til å motta religiøs og moralsk opplæring som ikke er i samsvar med foreldrenes overbevisning, men intensjonen er like relevant som vern mot annen ideologisk indoktrinering:

«It is essential to respect the liberty of parents and, where applicable, of legal guardians, firstly to choose for their children institutions other than those maintained by the public authorities but conforming to such minimum educational standards as may be laid down or approved by the competent authorities and, secondly, to ensure in a manner consistent with the procedures followed in the State for the application of its legislation, the religious and moral education of the children in conformity with their own convictions; and no person or group of persons should be compelled to receive religious instruction inconsistent with his or their convictions.«

Advokat Helge Olav Bugge skrev i sin tid artikkelen «Folkerettslige bestemmelser vedrørende grunnskolen». (Lenken leder til en digital versjon av boken hvor Bugges artikkel er trykt – se særlig side 443 og 445.) I artikkelen behandler Bugge flere av de ovennevnte forpliktelsene, og fremhever Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), første tilleggsprotokoll, artikkel 2, annet punktum:

«Annet punktum verner foreldrenes rett til å prege barnets religiøse og filosofiske miljø i utdannelsessituasjonen. Når foreldrene er gitt en slik rettighet, skyldes det nok mer at de er de nærmeste til å representere den mer almene interesse i å unngå et statskontrollert, indoktrinerende undervisningssystem enn at foreldrene anses for å ha en spesiell rett i forhold til barna til å prege barnas filosofiske og religiøse utdannelsesmiljø.«

Bugge viser til en dom i 1976 (antatt menneskerettsdomstolen), som riktignok ble tapt av danske ektepar som var klagere, men hvor domstolens kommentarer fortsatt er svært aktuelle:

«Domstolen la derimot til grunn at hovedinnholdet i annet punktum gjelder måten pensum presenteres på. Undervisningspensumet må ifølge Domstolen formidles på en «objektiv, kritisk sondrende og pluralistisk måte. Det er forbudt for staten å forfølge en indoktrinerende målsetning som kan sies å ikke respekterer foreldrenes religiøse og filosofiske overbevisning.»

  • Verdialliansen og Stiftelsen MorFarBarn mener at skolenes obligatoriske Pridemarkeringer, felles samlinger med heising av Prideflagget, sertifisering av skoler som «regnbuefyrtårn» og at LHBT-baserte sksolebøker og undervisningsressurser får definere kunnskapsmål i skolen, bryter klart med de forpliktelsene og rammene som er kort oppsummert ovenfor.

Mer stoff om denne tematikken kommer i artikler om noen få dager. Følg med :)!


En fargerik bukett i juni er et prosjekt fra Verdialliansen.no og MorFarBarn.no

Vil du vurdere å støtte dette prosjektet? Eller bli medlem av Verdialliansen?

  • Små og store gaver mottas med takknemlighet! På forhånd tusen takk!
    Gaver kan sendes til Verdialliansens konto: 1602 47 51140
    Både Verdialliansen og Stiftelsen MorFarBarn er driftet utelukkende ved private gaver.
  • Dersom du ønsker å bli medlem i Verdialliansen og på den måten støtte arbeidet vårt, kan du gjøre det her.

Del